Flashbacks

I fire år har Christian lagt seg med bilder av sin døende kompis på hjernen. Det har ødelagt både kjærlighetsforhold og arbeidsmuligheter. Men nå håper han at en stripe med blinkende lys kan gjøre livet lettere.

Christian (23) ruller i sin sølvgrå BMW stasjonsvogn mellom kantete fjell som stiger opp av Tomrefjorden i Møre og Romsdal.

Fra speilet i frontruta ser han ferja som er på vei tilbake til Molde på andre sida av fjorden, under speilbildet dingler duftende Wunder-Baum i mange farger.

– Der nede ligger verftet vårt, forteller Christian, idet han kjører forbi klyngen av bygningsklosser og kraner som huser skipsbyggeriet Vard.

På verftet jobber storparten av Tomrefjords innbyggere, inkludert mange av kompisene til Christian.

Målet for 2019 er at også han skal ha et arbeid å gå til.

Lyset

Den siste tiden har Christian reist om lag fire timer nordover i håp om å bli arbeidsfør.

Inne på et psykologkontor i Trondheim har han satt seg ned foran en plate med blinkende lys, stirret inn i de grønne prikkene mens en psykolog har bedt ham om å tenke på sine verste minner.

Behandlingen kalles EMDR, eye movement desensitization and reprocessing.

Lysene som blinker fra side til side skal kunne forstyrre det man har på minnet og etter hvert skrelle vekk lag etter lag av det som gjør vondt, kort fortalt.

– Se det for deg og følg lyset, har psykologen sagt.

Christian har kjent på ubehaget som trykker i brystkassa, han har tørket tårer og sett på lysene som blinker – i håp om at de vonde minnene skal slippe taket.

Smell

13. mai 2014 hadde startet som en helt vanlig dag for russen ved Romsdal videregående skole. De arrangerte treff ved en park utenfor Molde sentrum, hvor de festa og drakk sammen.

– Vi hadde det kjekt, lik dagene vi hadde hatt mange av før dette, forteller Christian.

Da kvelden ble til natt fant Christian plass inne i russebilen. Han lå og sov da en av hans medruss skulle flytte kjøretøyet, for å finne ny plass eller for å parkere for natta, det husker ikke Christian noe av.

– Jeg våknet av et smell, forteller han.

Christian kom seg opp og ut av bilen. Han rundet hjørnet og fikk se to personer liggende på bakken. Personen som hadde satt seg bak rattet hadde truffet to av sine medruss:

– Så kom plagene

En av kompisene til Christian døde i russeulykken i 2014.

Selv trodde ikke Christian at hendelsen skulle prege livet hans i ettertid. Han valgte å la tida gå uten noe særlig hjelp eller uten å snakke noe særlig om det.

– Men så begynte plagene å dukke opp.

Christian fikk problemer med å sove, han fikk store smerter i magen.

– Jeg begynte å tenke utrolig masse og det føltes som om hjernen min gikk på høygir hele dagen og hele natta.

Ulykken preget ham, enten han ville det eller ikke.

Christian sitter mye hjemme på rommet sitt i Tomrefjord. Han synes det er tungt å følge med på at livet til kompisene går videre med jobb og parforhold når han selv sliter. Han jobber derfor nå for å få det bedre. Foto: Xueqi Pang/NRK

Diagnose

Ulykkesnatta i den ellers så lystige russetida brente seg fast på minnet til Christian.

Der inne blinker bildet av at kompisen ligger livløs på bakken, tankene går i loop; «Hvorfor kunne han ikke bare klare seg?» Og så kommer den mørke skyldfølelsen, «Gjorde jeg egentlig nok?»

For Christian så utviklet den traumatiske hendelsen seg til en diagnose.

Nå har det gått mer enn fire år siden kompisen døde på sykehuset i Trondheim, bare noen dager etter at han ble påkjørt av en russebil utenfor Molde sentrum.

For Christian består hverdagene i å stå opp sent, gå på butikken, gå hjem igjen, sette seg foran datamaskina og spille Counter-Strike. Størsteparten av ukedagene tilbringes der, foran skjermen i andre etasje av huset hvor han bor sammen med moren sin.

Christian har mange kompiser, men de jobber jo på dagtid. Det klarer ikke Christian nå.

– Jeg har lyst til at jeg en dag bare skal fungere, være den jeg var før ulykken, kjenne på livsglede, få en jobb. Det er sårt, for jeg har jo lyst til å føle at jeg gjør noe.

Behandling

Christian har hatt noen timer til psykolog og han har fått tilbud om antidepressiva for å bedre hverdagen. Men han er redd for at medisiner skal forandre ham, eller at han kan bli avhengig av dem.

– Men jeg kan ikke gå sånn resten av livet, erkjenner han.

For en stund tilbake begynte han derfor å søke opp alternativer til medisinene på nett.

– Jeg søkte på traumebehandling, og da kom det opp forskjellige ting, blant annet EMDR.

Se video: Christian mottar EMDR-behandling i Trondheim:

– Starten på noe nytt

Christian forteller at de blinkende lysene har hjulpet ham med å få kontroll på tankene.

– Jeg kan tenke på det vonde uten å synes det er grusomt i den grad som det har vært.

Til nå har han hatt tre runder med EMDR og han sier selv at han kjenner på en fremgang.

Det har blitt mindre tenking, mindre stress og nervøsitet, og så er han mindre lei seg, sier han.

– Det er lettere å gå og legge seg til å sove, og det betyr mye for meg.

Christian har fortsatt flashbacks, men han ser likevel lysere på fremtida nå.

– Det er ingenting jeg håper mer enn at dette fungerer. At 2019 kan være starten på noe nytt.

Psykiater Anne Kristine Bergem

Psykiater Anne Kristine Bergem forklarer
  • De fleste utvikler ikke PTSD etter en traumatisk hendelse.
  • Mennesker er veldig forskjellige, derfor oppleves traumer også ulikt.
  • Risikoen for å få psykiske plager etter et traume øker hvis man har opplevd noe vondt tidligere. Jo flere ganger du opplever vonde ting, jo større er sjansen for at det kan utvikle seg til psykiske helseplager.
  • Sjansen for at plagene går over øker hvis man får behandling, og det finnes god behandling som hjelper mot PTSD.
  • Noen som opplever traumer kan få de første symptomene på en plage først etter flere år, men det vanligste er at symptomene kommer kort tid etter hendelsen.
  • Det virker forebyggende å ha god støtte rundt seg med folk man kan snakke med og at det føles trygt.
  • Risikoen for å få plager i ettertid øker dersom man selv er i livsfare, og dersom det er personer man kjenner som blir utsatt for noe dramatisk – sammenlignet med om man ser personer man ikke vet hvem er.
  • Ved å søke hjelp tidlig, kan man kanskje slippe å ha det fælt så lenge. Mange med PTSD isolerer seg fra omverdenen, noen begynner å ta tabletter, andre drikker alkohol for å bedøve opplevelsen i kroppen, men det hjelper lite. Slik kan man pådra seg nye problemer.
  • Når man går rundt og er redd hele tida, blir man ofte irritabel, man kan få kort lunte – noe som igjen gjør at omgivelsene trekker seg unna. Familie og venner vil forstå mer og tolerere mer av en forandret oppførsel dersom de har kunnskap om PTSD.

Skrevet av
Kristin Granbo

Foto/video
Xueqi Pang, Kristin Granbo og Øyvind Øvergård

Grafikk/Layout
Mia Aasbakken, Tom Øverlie

Animasjoner/vektorgrafikk
Racecar

Research
Emilie Teige Skrattegård, Naja Søtje, Sigrid Sivertsen Haugan, Maria Olivia Rivedal, Melinda Killingstad Haugen og Oline Nave

Flere historier