Flink eskortepike

– Det er mange jenter, kvinner og feminister som står bak det at man burde få bestemme selv hva man har lyst til å gjøre med kroppen sin – enten det er penger involvert eller ikke.

Sitatet ovenfor tilhører Maria. Hun er 22 år, bor i Oslo og selger sex. Maria er som hvilken som helst glad og frisk jente i 20-årene. Hun jobber, henger med venner, bruker sosiale medier flittig og drar ut en gang i blant, men – hun har det hun kaller en «frekk hobby». Hun prostituerer seg. Hun er en eskortepike, men det fins ord for denne «hobbyen» som er langt vanligere.

Her kan du høre reportasjen med Maria i Juntafil.

For eskortepiker gjør intime, gjerne seksuelle tjenester for kundene sine, men det kan også bare være en date. Det vil si at de tar betalt for å bli med som selskap på for eksempel et restaurantbesøk eller en kinofilm. Det er likevel mest sex som forbindes med eskortepiker, i likhet med gateprostituerte, som nok er de prostituerte som er portrettert flest ganger i filmer og TV-serier. Den største forskjellen mellom en eskortepike og en gateprostituert er at du som regel når eskortepiker gjennom annonser på eskortenettsider, og ikke på gaten. Det er hundrevis av slike nettsider, og Maria er å finne på en av disse.

– Gir «beng» i regler og normer

I sin egen annonse beskriver Maria seg selv som «en ung, ansiktspen og hyggelig frøken på 22 år». Hun skriver blant annet videre at hun har en «velproporsjonert, slank og myk kropp, med lange deilige ben, struttende pupper og en deilig energi».

I dag er det ikke ulovlig å selge sex, men det er ulovlig å kjøpe. Prostitusjon blir regnet som et farlig, nedverdigende og i høyeste grad tabubelagt yrke. Hva samfunnet synes om Marias yrkesvalg bryr hun seg ikke om.

– Jeg er en ekte feminist. Jeg bestemmer virkelig over kroppen min, og går mot alle tabuer og gjør nøyaktig hva jeg har lyst til å gjøre. Jeg gir «beng» i regler, normer og alt mulig annet.

Maria solgte kroppen sin for sex allerede da hun var 17 år gammel. Da ønsket hun å avslutte et forhold, men ble tilbudt penger av partneren for at hun skulle ligge med ham en siste gang. Det var der tankene hennes begynte å svirre rundt å gjøre en hobby av sexsalg.

Likevel skulle det ta fire år før neste gang – 21 år gammel la hun ut sin første sexannonse på en eskorteside. Kort tid etter kom den første telefonen fra en mann som ønsket hennes tjenester. Samtidig hadde hun planlagt en vanlig dag på stranden nede på Bygdøy i Oslo, der hun skulle møte noen venninner.

– Jeg hadde tatt på meg badedrakt og var klar for stranden, og gikk bare innom han før jeg møtte vennene mine, forteller Maria.

Maria gjorde det klart at han måtte bruke kondom og at hun ikke kysser. Mannen ønsket en halvtime, og ville ha helt vanlig sex. Så var det plutselig gjort, samleiet var gjennomført og hun dro for å møte venninnene.

– Det var som å gå fra én verden til en annen på noen få minutter. Det er en omstilling man må gjøre for å gjøre noe sånt, men det går helt greit, sier Maria og ler.

Hvorfor prostituerer noen seg frivillig?

Bjørg Norli fra Prosenteret (Oslo kommunes hjelpetilbud for kvinner og menn med prostitusjonserfaring) mener at nysgjerrighet og søket om spenning er noen av årsakene til at unge frivillig selger sex.

– Det kan ha noe med hva slags livssituasjon man er i, hva slags bagasje de har med seg fra før av, og hva man tenker at man selv kan håndtere. For de yngste så er det nok mye spenning knytta til dette med sex og seksualitet. Man er i en fase av livet hvor dette er veldig nytt, og noe man ønsker å utforske. Hvis det i tillegg knyttes penger til dette, så er det jo lettere å se for seg at man kan trigges til å teste ut hva dette handler om. Det er jo også viktig å legge til at av de fleste som prøver, så er det de færreste som fortsetter med det. Det er en kortvarig erfaring, sier Norli.

Sammen med Bjørg snakker vi også med Anne Grytbakk, tidligere prosjektleder i Unpro, et tiltak fra Kirkens Bymisjon. Hun mener at vi også bør ha dagens samfunn sitt syn på kropp og hvordan man bruker kroppen i tankene når man snakker om unge som frivillig prostituerer seg.

– Det som er interessant i den tida vi lever i er at det er ikke bare fokus på kropp, men også hva man skal bruke kroppen til. Det å selge seksuelle tjenester er én ting, men i ytterkantene har vi dette med surrogat, at man bruker plastisk kirurgi, og at man for eksempel skifter kjønn tidligere og tidligere. Vi lever i en tid der mye har blitt mer liberalt, sier Grytbakk.

Av de fleste som prøver, så er det de færreste som fortsetter med det.

Bjørg Nordli på sin side mener man ikke skal undervurdere at det fortsatt er knytta mye stigma til å prostituere seg, og at man derfor ikke burde bekymre seg for noe eventuell smitteeffekt ved at unge hører om andre som prostituerer seg.

– De negative tankene folk har rundt prostitusjon er den reaksjonen folk flest vil ha. Det som er et faktum er seksualiseringen vi ser i samfunnet generelt. Sex er kapital, og det formidles gjennom alle kanaler som unge mennesker beveger seg i. Alt fra musikk og film til alt som foregår på sosiale medier, hvor man blir dømt etter kropp og utseende, og ikke utfra hvem man er som person, svarer Norli.

Livet for kort for fengsel

For Maria sin del er det nettopp spenningen som gjør at hun prostituerer seg.

– Det er adrenalinet, som man får for eksempel når man går ned en hotellkorridor eller tar heisen opp i et leilighetskompleks. Du vet ikke hvem du skal møte, du banker på og det er en du aldri har møtt før som står på andre siden av døren. Dere har avtalt at dere skal dra ut, eller ha sex, eller dra på en reise – det er spennende synes jeg, forteller Maria.

Maria tjener godt. Hun har to jobber, og eskorte-«hobbyen» går ikke ut på at hun desperat trenger penger. Maria vil ikke røpe så mye om sin ordentlige jobb, men hun kan si såpass at hun jobber i en kreativ bransje. Det ville sett mistenkelig ut om hun satte alle pengene direkte inn på konto, så derfor får hun hjelp av tre venninner. Det Maria gjør, er for eksempel å be en av venninnene sine om å kjøpe noe for henne med sine kort, og så gir Maria dem kontanter tilbake.

– Så lenge det er mindre beløp, går det an å sette pengene inn på konto også, men det er mye som går an å kjøpe for masse penger i butikker, restauranter og så videre. Da er det litt kamuflert, for det er ikke alltid folk vet hva de forskjellige råvarene og restaurantbesøkene koster, forteller hun.

Men hvor mye tjener hun? På spørsmål om dette drar Maria opp en almanakk. Det er ikke før inntil nylig at hun har begynt å notere hva hun blir betalt for eskortetjenestene sine.

– Vennene mine som vet om dette lurer på hvor mye jeg tjener, og jeg er litt nysgjerrig selv. Pengene går bare inn og ut. Jeg begynte å skrive ned denne måneden, hvor mye jeg faktisk tjener, forteller Maria.

– Skal vi se… det er bare de to siste ukene da, unnskylder hun og blar frem til der hun har notert beløpene.

– 9… 10, 11, 16, 21… ja, 24 tusen – har jeg tjent på to uker.

Som en Tinder-date

Maria har et avslappa forhold til deltidsjobben sin. Hun setter rammer for avtalene sine, som gjør at det i utgangspunktet skal være tryggere arbeidsforhold. Maria sidestiller også en eskortedate med et one-night-stand, og til og med en Tinder-date, for hun mener faktisk at det ikke er så annerledes.

– Det eneste som er annerledes – sammenlignet med et one-night-stand – er at der er du full, mens med eskorte har du avtalt alt som skal skje på forhånd. Når man jobber som profesjonell eskorte, så er ting veldig regulert. Man har grenser og regler man må forholde seg til, forteller hun og sier videre.

– De fleste som kjøper sex gjør det bare fordi de har et «stille ekteskap», eller de orker ikke å dra på byen å date og flørte, kjøpe masse champagne, for så å kanskje få seg et ligg. Da er de kanskje for fulle til å få kontakt med penis. Så det er mange fordeler ved å kjøpe sex, mener hun.

Ruset og ubehagelig

Senest i august ble en mann i Bergen tiltalt for å ha voldtatt og drapstruet en prostituert. Dette er ikke en enkeltsak.

– Det er jo helt klart at personer som selger seksuelle tjenester er betraktelig mer i risiko for å bli utsatt for vold og andre former for ubehageligheter. Det viser kartleggingen som vi har gjort, og det viser det meste av forskningen gjort på dette feltet, forteller Bjørg Norli fra Prosenteret.

Maria har så langt hatt én ubehagelig episode med en kunde. En beruset mann ringte henne og stilte i stand en avtale. Til tross for at hun nøye siler ut menn i telefonsamtalene, klarte mannen å ta seg sammen over telefonen og slippe forbi radaren.

– Han virket helt oppegående og fin på telefonen, men da jeg møtte ham, så var han ganske ruset og ubehagelig å omgås. Da ble jeg redd inni meg, men jeg kamuflerte det bare ved å være veldig positiv, veldig glad, veldig sånn på tilbudssiden og «ja, ja, ja», forteller Maria.

Så da tiden var gått, ba hun ham om å gå – og det gjorde han – etter litt overtalelse. Sjanglende, snøvlete og uten egentlig å ha fått utrettet noe spesielt. En episode som viser at hun til syvende og sist aldri helt vet hvem hun har å gjøre med.

iPhone-beskyttelse

Hvis det skulle gå galt, har Maria forberedt seg på det. Derfor har de tre venninnene som vet om Marias hemmelighet tilgang til hennes sky-tjeneste på iphonen hennes. Der kan de bruke appen «Finn iPhone» for å finne ut hvor hun er. Maria går alltid med to telefoner. En til sikkerhet på et skjult sted, og en til pynt, som skal forestille å være den eneste hun har med.

– På den måten føler jeg meg ganske sikret, om de ikke skulle høre fra meg innen x antall timer etter et treff skulle vært slutt. For jeg informerer alltid minst en av dem når jeg har treff.

Der og da, hvis en person blir voldelig – da er det mann mot kvinne

Men når det først skulle smelle, og hun står midt opp i en alvorlig situasjon, da nytter det ikke med «Finn iPhone».

– Der og da, hvis en person blir voldelig – da er det mann mot kvinne, det er ikke så mye annet å gjøre. Jeg hadde med meg pepperspray en periode, men jeg tok den med på flyplassen en gang, og da måtte jeg levere den fra meg, ler Maria, mens hun mumler at hun burde skaffe seg en ny.

Forferdelig

Maria er opptatt av å understreke at det er en forskjell på det hun driver med, og den typen prostitusjon som mange kvinner over hele verden blir tvunget inn i. Hun liker ikke at det hun driver med og tvangsprostitusjon kan settes i samme bås.

– Jeg synes ikke man skal kalle det for det samme, fordi det er så forskjellig. Tvangsprostitusjon er virkelig det verste. Det er helt forferdelig at det i det hele tatt eksisterer.

Maria synes det er helt absurd at det er samme lovgiving for tvangsprostitusjon som det er for eskortevirksomhet.

– Jeg synes for eksempel man burde innføre sertifikater, hvor først politiet spaner på deg over en lengre periode. Slik kunne du fått et sertifikat av dem som sier at du eventuelt er godkjent, og at du gjør dette selvstendig. Sånn kunne politiet fått vite at du ikke har bakmenn.

– Det hadde gjort ting veldig mye enklere. Det hadde gjort kjøperne mer bevisste, og de ville fått bedre samvittighet hvis de kunne kjøpt sex av noen med et godkjent «eskorte-sertifikat».

Profesjonell relasjon

Maria forteller at hun aldri har fått følelser for en kunde. Hun passer på å være veldig streng, og sier hun aldri har kunnet bli sammen med noen som møtte henne gjennom at han kjøpte henne.

– Jeg prøver å spille så varm som mulig og være så kald som mulig inni meg.

For hvis en kunde får følelser, sørger Maria for «ikke å legge merke til det». Hun forteller at det handler mye om hvordan man responderer tilbake. Gir man klar beskjed om at det er uaktuelt og at det er snakk om en profesjonell relasjon, blir budskapet som regel fulgt opp, forteller Maria.

– Jeg har aldri opplevd at noen har funnet ut hvem jeg er, stått utenfor vinduet mitt og forfulgt meg. Det er godt mulig det har skjedd, men så lenge jeg aldri har opplevd det, bryr det ikke meg.

Avslørt?

Bjørg Norli forteller at en stor del av psykiske belastningen knytta til prostitusjon handler om stresset ved å leve et dobbeltliv.

– Det er jo mange som blir slitne av og har problemer med det dobbeltlivet man må leve. Prostitusjon er jo ikke noe man kan snakke åpent om, og de fleste holder det skjult for venner og familie. Det handler om frykten for å møte kunder på andre arenaer i livene sine, og frykten for å få kunder som man kjenner.

Hun legger til at det naturligvis kan oppstå andre konsekvenser ved å prostituere seg.

– Man skal tenke nøye gjennom de konsekvensene det er å begi seg ut på noe som er så marginalisert som dette er. Det er store stigma knyttet til dette, man vil kunne møte utfordringer som man i liten grad kan forutse, særlig hvis man er veldig ung.

Det er kun tre av Marias aller nærmeste venner som vet om denne lille hemmeligheten, og hun frykter hva som ville skjedd om hun ble avslørt til resten av vennene sine og familien.

– Flere av eskortepikene som har stått frem har ikke kontakt med familien sin, og familie er veldig viktig for meg.

– Hvordan ville det vært å bli avslørt?

– Jeg tror jeg ville tatt det ganske tungt hvis «hele verden» skulle fått vite det. Hvis noen hadde brutt kontakten med meg på grunn av dette, da hadde jeg blitt utrolig lei meg og såret. Det er virkelig noe av det verste som kunne skjedd, avslutter Maria.