Rise To Remain hadde ikke rukket å debutere som albumartister før de ble kåret til Beste Nye Band av både Kerrang! og Metal Hammer. Gjengen med snittalder på rundt 21 har turnert beinhardt de seneste årene, og blitt belønnet med fet kontrakt med EMI og turneer med Iron Maiden, In Flames og Trivium, og fått voldsomt mye oppmerksomhet. Og forresten: frontfigur Austin Dickinson sin pappa heter Bruce og er til daglig pilot, fekter, forfatter, TV-ekspert på engelsk toghistorie og vokalist i Iron Maiden,
Stor bør på unge skuldre, altså. Men når debuten City Of Vultures endelig er her, er det befriende å kunne bedømme Rise To Remain basert på kun musikken, og ikke all mumlingen om eplet/stammen, nepotisme, Lauren Harris-fadesen etc.
Musikalsk sett byr ikke Rise To Remain på så mange progressive overraskelser. Vi snakker store doser Bullet For My Valentine, et par fedd Killswitch Engage og et touch av Lostprophets uptempoballadekåtskap, alt sammen bolet opp av tung Lamb Of God-riffing. Moderne metal, altså, slik det gjerne går femogtjue på dusinet av.
Men når Rise To Remain nå lykkes med debuten City Of Vultures, er det fordi inspirasjonen forblir nettopp det: inspirasjon til å skrive solide låter. Åpningen med harde og melodiske «The Serpent» viser et band proppfullt av selvtillit, og når det rolige midttemaet kommer behagelig og befriende, får Ben Towey for første gang vist seg fram som en av dagens mest lovende shredmasters. Leadgitaristen blander sødmefylte melodier med ellevill Paul Gilbert-shredding, og backet opp av rytmegitarist Will Homer utgjør de en dynamisk duo som sidestiller dem med heltene i Lamb Of God og Killswitch Engage.
Når det gjelder Dickinson selv, varierer han mellom growling og bredt anlagte melodirefrenger. Stemmen hans er ikke helt utviklet ennå, men han har åpenbart så stor tro på seg selv at han gir middelmådige refrenger («This Day Is Mine», f.eks) en sårt tiltrengt patos. Jeg tror han kommer til å blomstre noe vanvittig på bandets neste album.
For mens det er mange killerlåter her, er det også et knippe anonyme. Rett-i-ansiktet «Power Through Fear» er sammen med radiofrieriet «Talking In Whispers» umiddelbare høydepunkter, og singlene «Nothing Left» og «Bridges Will Burn» bretter fremdeles ut fine detaljer, mens nevnte «This Day is Mine» og «God Can Bleed» er transportetapper på albumet.
Når alt kommer til alt, er City Of Vultures en fryktelig lovende debutplate fra et band som kommer til å vokse seg store, kanskje helt opp til stjernehimmelen. For vokalist Austin sin del kan vi trygt slå fast at om han ikke har lært seg å spre vingene som sin far, er han godt på vei til å forlate redet, og det er ingen fare for et Ikaros-fall med det første.
