– Føle seg drita, det er jo følelser…?

En kompisgjeng på seks har invitert inn i sin nyinnkjøpte, blå «chevy van» som skal huse vårens vakreste eventyr – russetida.

Der inne skal det snart pumpe låter ut fra høyttalerne som omkranser hele innsida av biltaket – som for øvrig også er belagt med speil.

Foreløpig må de nøye seg med russehits fra tidligere år for å teste anlegget:

«Dra på rulling med svømmeringer, bader i fitte og pengebinger».
Det dunker i bass og upassende ordbruk.

– Russemusikken skal jo representere russen, da. Vi er jo unge og dumme, spøker de.

Men fra spøk til alvor; En russelåt må være «fet», ha «bra trøkk» og må bidra til at folk blir «gira». Det er de alle enige i.

De siste årene har russen i stor grad giret seg opp over tekster om damer, sprit, penger og ligging. Selv om musikken unge danser til ellers, faktisk er ganske dyp, sier musiker Chris Holsten.

– Både David Guetta, Avicii og Kygo har jo dype tekster om for eksempel kjærlighetssorg. Russelåtene har på sin side fått et stempel på seg om at de må være veldig enkle.

I dag har Chris fått en noe uvanlig oppgave av NRK P3 i forbindelse med Ulrikke Falchs TV-serie F-ordet. Han skal hjelpe de seks guttene i den blå vanen med å skrive sin egen russelåt. Haken er at låten må handle om følelser.

Hvorfor, lurer du på nå, kanskje. Det gjør guttene også, i det de får oppgaven av NRK.

– Følelser?! Hvordan følelser?!

Når det kommer til følelseslivet, er norske gutter og jenter fortsatt veldig lite likestilte.

75 prosent av ungdom mellom 16-19 år mener det er mer innafor for jenter å vise følelser, enn det er for gutter.

Faktisk sier mange av guttene at de sjeldent, eller aldri snakker med sine venner om følelser. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av NRK.

Her svarer også svært mange at de sjeldent eller aldri har sett pappa eller sin mannlige foresatte gråte.

– Hvis man griner som mann, da skal det være en god grunn, sier en av gutta i vanen.

Psykolog Frode Thuen tror manglende emosjonell oppdragelse blant gutta kan være noe av årsaken til at mennene ender opp i toppen av det han kaller for «elendighetsstatistikken».

På en gjennomsnittsdag utgjør menn rundt 95 prosent av de innsatte i norske fengsler.

De har høyere forbruk av alkohol og ulovlige rusmidler, sammenlignet med kvinner, og det skjer oftere at menn skader seg, blir syke, eller dør av rus.

Menn er dessuten overrepresentert i selvmordsstatistikken.

«Følelsene styrer dem, heller enn at de styrer følelsene sine, kan man gjerne si. Og da går det ofte galt,» skriver Thuen.

– Hvis man holder det inne, så blir det jo der, sier Chris Holsten.

Han skjønner nå hvor viktig det er å snakke om følelser, selv om han innrømmer at han ikke alltid har vært god på det.

– Det er de stereotypiske bildene vi blir satt i så tidlig som er helt feil, mener han.

Selv har han brukt musikken for å få det ut, og han håper denne øvelsen kan være med på å endre noe av oppfattelsen av at gutter må holde det inni seg.

– Følelser er jo en bra ting, det må vi få guttene til å forstå. Fjerne oss fra den «coolnessen», i stedet må vi tenke at det er «coolt» å gråte, sier Chris.

Russeguttene har nå fått utdelt ark og penner, og Chris har bedt dem om å «vrenge sjela».

– Men det må jo være en låt man kan ha det gøy med, protesterer en av guttene. Som kan gjøre folk glad?

– Så hva er det som gjør deg glad? Spør Chris.

– Carlsberg og damer, kommer det fra russen.

Jenter har flere ord for følelser, finner raskere fram til sine egne og er mer påkoblet ved å også vise følelser, forklarer psykolog Aksel Inge Sinding. Ifølge ham er det den generelle tendensen i samfunnet vårt.

Da er det kanskje ikke så rart at guttene som skal lage russelåt om nettopp følelser, sliter litt med å finne de første ordene.

– Føle seg drita, det er vel følelser? Sier en av dem, om noe spøkefullt.

Men etterpå følger en lang stillhet.

Chris Holsten ber guttene gå hver til sitt for å finne inspirasjon, og litt etter litt finner nye ord plass på arket.

Sinne og frykt står det på ett av dem.

– Ja, det er skolehverdagen det, sier en av guttene som nå sitter alene.

Han forteller at frykt er en følelse han kan kjenne på forut for en prøve for eksempel.

– Kan det kan passe inn i låta? Det er jo sånt som kan jo komme i veien for russetida. Du får ikke festa for du har for masse ansvar, foreslår han.

«Feste hardt, glemme alt», går igjen i forslagene fra gutta.

Men hva er det de vil glemme? Det er det verre å sette ord på.

– Du nevnte å glemme problemer, hive dem i en kiste. Da er man innpå noe som har mening og noe folk kan kjenne seg igjen i, oppmuntrer Chris.

Mens jenter er gode på de sårbare følelsene som tristhet, skam, frykt og skyld, er guttene best på sinne, forteller psykolog Sinding.

– Selv om gutter kan kjenne på sårbare følelser, sliter de ofte med å uttrykke dem. En gutt kan ende opp med å uttrykke sinne, selv om han egentlig er lei seg. Jenter kan ha det motsatt, de kan ende opp med å gråte hvis de egentlig er sinna, sier han.

Men det skal på ingen måte handle om sinne i russelåta til de seks guttene i den blå vanen.

På slutten av dagen er de alle enige i at det må bli en glad låt, og har skrevet ned store ord som lykke, mestring og tanker om fellesskap.

Etter møtet med Chris får guttene tid til å jobbe videre med teksten til russelåta.

Når vi møter dem igjen etter noen uker, innrømmer de at oppgaven har gjort noe med dem.

– Vi har tatt opp ting vi vanligvis ikke snakker om. Jeg synes det har vært befriende å prate om det, sier en av guttene.

De andre er enige, og sier det har åpnet for å snakke mer sammen om nettopp følelser.

– Det har vært godt å snakke om for en gangs skyld.

– Så nå er det lettere å gjøre det igjen?

– Ja, selvfølgelig.