– Jeg synes disse kroppsgreiene er skikkelig vanskelig, innrømmer influenser Amalie Olsen fra Tønsberg.
– Hva skal man gjøre, og hva skal man ikke gjøre?
Amalie, sammen med resten av «generasjon prestasjon», kan alle triksene:
Strekk det ene beinet frem, inn med magen, ut med puppene, bak med skuldrene og frem med kjeven.
Vi vet at en posert kropp og en avslappet kropp ser helt ulike ut, men mange sammenligner sin egen kropp med poserte instagramkropper likevel. 70 prosent av ungdom mellom 13 og 19 år sier de opplever en viss grad av press om å se bra ut eller ha en fin kropp, ifølge ungdata-undersøkelsen for 2020.
Det er grunnen til at #samebody-bildetrenden har oppstått. Målet er at den skal fungere som en motsats til høye kroppsidealer.
«Samebody»-trenden går ut på å publisere to bilder av seg selv der man poserer på det ene og slapper av på det andre for å vise forskjellen.
Amalie slengte seg også på trenden og delte bildene med sine 166.000 følgere på Instagram og en video på TikTok med sine 376.000 følgere.
Men noen av følgerne mente hun ikke var «stor nok» til å gjøre noe slikt.
Amalie sletter ofte slike kommentarer og andre stygge ytringer fra kommentarfeltet sitt.
– Folk sier at når jeg viser mine usikkerheter eller en avslappet kropp, gjør det andre usikre fordi jeg er slank. De mener jeg viser frem feil ved kroppen min, noe jeg aldri har gjort. Jeg viser bare en naturlig kropp, hevder Amalie.
Selv om Instagram-kontoen hennes i all hovedsak består av bilder med kule poseringer og freshe farger, sier Amalie at hun er opptatt av å vise frem kroppen slik den ser ut til vanlig.
«Flat» rumpe
Amalie kaller seg kroppspositivist, men mener hun fremdeles har en lang vei å gå.
Ifølge henne selv har hun siden ungdomsskolen fått kommentarer på at rumpa hennes er «flat». Slike kommentarer er det mange av i kommentarfeltet hennes på TikTok.
![Et skjermbilde av en kommentar på Tiktok der det står: du minner meg litt om e6 flat [latter-emoji]](https://p3.no/wp-content/uploads/2021/07/Rumpe6redigert.png)
Det har ført til at 22-åringen aldri har vært fornøyd med utseendet sitt bakfra, men hun sier det har hjulpet at andre influensere har lagt ut ufiltrerte bilder av kroppen sin. Det har inspirert Amalie til å tørre å gjøre det samme.
– Jeg som ikke har noe særlig rumpe, synes det er fint å vise frem at jeg har strekkmerker på rumpa og bak på lårene.
Etter at Amalie begynte å legge ut mer ufiltrert innhold på kanalene sine, kjente hun at det også gjorde noe med selvfølelsen.
– Det føles bra å bare vise kroppen avslappa. Jeg synes det er fint. Det har hjulpet på selvfølelsen, deler influenseren i et videomøte med P3.no.
Mislikte kroppen sin
Maren Kronlund (28) har erfart det samme. Hun jobber ikke som influenser, men legger likevel jevnlig ut bilder av kroppen sin på Instagram. Der viser hun en avslappet kropp, og det er det en grunn til:
Maren pleide å mislike og gjemme kroppen sin i for store klær. Men det gikk hun lei.
Motreaksjonen til det ble å publisere et bikinibilde av seg selv som et forsøk på å omfavne kroppen sin og øve seg på å bli komfortabel i den.
Siden har hun bare fortsatt å spre kroppspositivisme.
– Instagram er en app man legger ut høydepunkt på, så det er naturlig å smile og rette ryggen for å få det estetisk, men det er på tide at vi slutter å trekke inn magen når vi blir tatt bilde av, mener Maren.
Før delte hun slike bilder bare for sin egen skyld, men nå gjør hun det også for å inspirere sine 3270 følgere til å bli glade i sine kropper.
Vanlig å kjenne på usikkerhet
– Det er ikke tilfeldig hvilke skjønnhetsidealer vi strever etter. Vi påvirkes av hvilke kropper som presenteres som «riktige», sier psykolog Beate Duus Wetterland (29) som jobber i Ung Arena Oslo Vest. Det er et lavterskel samtaletilbud til ungdom i kommunen.
Beate forteller at det er vanlig for ungdom å kjenne på usikkerhet om eget utseende, men sosiale medier har gjort flere kropper tilgjengelig hele tiden og dermed også bidratt til å øke kroppsfokuset.
– Jeg skulle ønske det ikke var nødvendig å vise frem kroppen, altså at kroppsnøytralitet var tilstrekkelig og at man kan redusere antall kropper i sosiale medier, sier hun før hun fortsetter:
– Men det skjer ikke. Ettersom det er såpass mye kropp, er det fint at vi ser litt forskjellige kropper som reflekterer den naturlige variasjonen.
Ifølge psykologen opplever mange å bli tryggere i egen kropp etter hvert som de beveger seg ut av puberteten og inn i de voksnes rekker. Hun forklarer at det er fordi kroppen blir mer stabil og identiteten vår har fått utvikle seg.
Kropp og press på Insta
– For min del har fokus på egen kropp bidratt til å fjerne kroppspress, mens for andre kan kroppsnøytralitet være viktigere for å få fokuset vekk fra utseendet, tror Maren.
- Kroppspositivisme er en psykisk prosess mot et mer avslappet forhold til egen kropp.
- Kroppsnøytralitet er et nøytralt syn som ikke favoriserer eller foretrekker en bestemt type kropp.
Kilde: Carina Elisabeth Carlsen, master i empowerment og helsefremmende arbeid og en videreutdanning i «fat studies and body politics».
Influenser Amalie sier seg enig med Maren:
– Jeg skjønner at noen mener alt kroppsfokus bidrar til kroppspress. Samtidig er kroppspositivisme så utrolig fint.
– Jeg står kanskje midt imellom dem. Noen ganger kan det bli for mye av det gode, men det er opp til hver enkelt. Jeg kommer til å fortsette å legge ut poserte bikinibilder, men jeg kommer også til å legge ut uposerte bilder innimellom, legger Amalie til.
– Skaper du kroppspress?
– Jeg vil ikke jeg si at noen påfører andre kroppspress. Det er ditt eget ansvar. Føler du deg usikker ved å følge meg, så slutt å følge meg og ikke legg skylden på meg for hvordan du føler deg, sier Amalie.
Det er Maren enig i.
– Vi er ansvarlige for hva vi oppsøker og hvilken virkelighet vi konstruerer i sosiale medier, mener hun.
Kroppspositivisten tror dette er viktig fordi hun opplever at mange gir negative tanker om eget utseende mye makt.
Hun synes derfor samebody-trenden er et «friskt pust som minner om det naturlige».
Samtidig synes ikke Maren det er nødvendig at folk med slanke kropper fremprovoserer for eksempel valker på magen. Er det kanskje slik Amalies følgere oppfattet bildene og videoene hennes da de reagerte?
Maren er opptatt av å vise kroppen i naturlige bevegelser og ikke en «påtatt fremhevelse av strekkmerker og valker og så videre».
Både Amalie og Maren sier de har kommet langt i å lære seg å like sine egne kropper.
Psykolog Beate har følgende råd til ungdom som ønsker å lære seg det samme:
– Å være usikker på egen kropp er normalt og ikke farlig. Men om noen merker at tanker om kropp, mat og trening dominerer tankene deres og påvirker hverdagen i stor grad, er det lurt å snakke med for eksempel foreldre, helsesykepleier eller med andre lavterskeltilbud som Ung Arena.
LES MER OM KROPP:
FLERE SAKER FRA P3.NO:
