Tirsdag 4. september kommer The Killers til Oslo – ene og alene for å spille live for heldige P3-lyttere. 1200 heldige konkurransevinnere vil få oppleve et intimt møte med bandet på Sentrum Scene – dette er den eneste konserten bandet gjør i Norden i 2012.
NB! De resterende billettene til konserten vil bli loddet ut gjennom P3s radiosendinger.
Trenger du fem gode grunner til å kaste deg inn i kampen om billetter? Vi overlater ordet til P3s musikksjef, Mats Borch Bugge, som kan røpe at han gleder seg som et barn til på tirsdag.
– En backdrop spent opp mellom himmelen og helvete
The Killers traff meg umiddelbart første gang jeg hørte «Mr. Brightside» i 2004. Med sine kraftige nikk i retning av britpopens gylne era på midten av 90-tallet, ble forholdet sementert da jeg hørte hele debutalbumet Hot Fuss senere det året. For en stemme, for en samling låter!
Jeg likte også godt at Brandon Flowers & co. – på grunn av hvor de kommer fra – hadde en mer polert tilnærming til rocken sammenliknet med mange av sine samtidige på den tiden. Synthriffene ble likevel aldri for dominerende til at det ble tamt som rockeband. Sam’s Town befestet bandet som et man kunne stole på. Det er bare Oasis som for meg har klart å lage en oppfølger som nesten utelukkende består av knallsterke låter.
The Killers har mye 70-talls Springsteen i seg – melodiene har noe sårt og bedende ved seg. Både lydmessig og tekstlig hviler det også religiøse undertoner overalt – jeg hører for meg en massiv, blafrende backdrop spent opp mellom himmelen og helvete. Her er mine fem personlige Killers-favoritter.
«Mr. Brightside»:
Som nevnt: Mitt første møte med bandet. Jeg husker jeg satt i en god stol i Universal Musics overveldende lokaler på Oslos vestkant med gåsehud. En tåre rant langs et stille kinn. Jeg ble fullstendig lamslått over meloditeften, produksjonen og energien. Fortsatt en ubestridt favoritt.
«All These Things That I’ve Done»:
Episk låt fra debuten. Dette er en type signaturlåt som alle band er tjent med å ha, og som vil følge The Killers gjennom karrieren. De velger ofte å avslutte med denne, hvor vi kan synge med på det som fremstår som et kult mantra i låten: ”I got soul, but I’m not a soldier”. Vakkert.
«Move Away»:
Sterk låt fra Spiderman 3-soundtracket med sterke The Cure-hint. Sammenliknet med mye annet, er noe upolert og demoaktig ved denne låta, parallelt med at den vekker en uro, noe uvisst og faretruende lurer der fremme. Den minner meg om noen av de sterkeste B-sidene fra Oasis; låter som «Alive» og «Listen Up».
«When You Were Young»:
Deres mest energiske låt til dags dato. Produsentene Flood og Moulder gir låten et magisk anslag ved å skru oss inn i opprørsmodus ved å skru opp lyden og overdrive’n. En livefavoritt jeg husker de avsluttet med på Hove i 2009. Hvinende gitarer, sterkt riff og ekstremt pompøse tekstlinjer gjør dette til en toppnotering.
«For Reasons Unknown»:
Nok en sterk single fra Sam’s Town. Den minner meg om Pulps «Common People», som er en annen favoritt. Flowers synger på sitt mest sårbare og beveger seg helt på kanten av hva han klarer å presse seg til. ”but my heart, it don’t beat, it don’t beat the way it used to…” – det er svunnen kjærlighet og Åndenes Makt på TVNorge i én og samme låt. Magisk, med andre ord.
Hva er din favorittlåt med The Killers? Spre det glade budskap i kommentarfeltet!
