Therese føler at myndighetene prøver å beskytte unge naive norske jenter. Diskriminering av unge og kvinner mener organisasjonen SEIF, og kaller det statens form for tvangsgifting.

– Først måtte jeg forklare kjæresten min hva radio var, at det var en sånn svart boks som er i biler. Da lurte han på hvorfor jeg skulle prate med radioen. Da sa jeg at det var fordi mennesker i Norge skulle høre hvorfor det var vanskelig for oss.

Therese (26) har egentlig et annet fornavn, men bruker pseudonym for ikke å kludre det til for søknaden om turistvisum. Hun har gjort som norske studenter blir oppfordret til. Reist utenlands og studert. Og som så mange unge i vår globaliserte verden forelsket hun seg i en utlending. Men kjæresten hennes er ikke en amerikaner eller europeer. Da blir det fort problematisk.

Det var under et studieopphold i Tanzania at hun møtte Nangiro (24). Han jobbet noen måneder på stedet hun bodde.

– Det var utseendet jeg falt for. Øynene og smilet. Det tok litt tid før vi fikk kontakt, men etter hvert ble vi et par. Nå har vi vært sammen i to år.

Sommeren 2014 søkte de for første gang om turistvisum til Norge. Men fikk nei. Begrunnelsen var blant annet at han var ung, ugift og barnløs. I oktober reiste Therese til Tanzania for sjette gang på to år, for å søke på nytt. Tanzania er i utgangspunktet er i gul gruppe for visumsøknader (se fargekartet nedenfor), en gruppe som skal ha gode sjanser for å få lov til å besøke Norge, men myndighetene er redde for at Nangiro vil bli igjen i Norge. At han ikke ønsker å reise tilbake til dyrene sine på de afrikanske savannene.

– Han har ingenting å gjøre i Norge uten meg, han har null nettverk her, og kan ikke engelsk. Han må jo reise hjem igjen! Det virker som myndighetene vil beskytte unge naive norske jenter, sier Therese oppgitt.

– Statens form for tvangsgifting

Hos organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) summer det av hektisk aktivitet og ulike språk. Gerd Fleischer var med på å starte organisasjonen for 29 år siden.

– På disse årene har vi sett stadige innstramninger i innvandringspolitikken. Det politikere i dag sier i full offentlighet var utenkelig for 20 år siden.

Fleischer mener myndighetenes praksis diskriminerer kvinner, unge og fattige. Unge studenter har ofte ikke nok penger til at Norge tror de vil returnere til hjemlandet, det samme gjelder som regel folk fra fattige land. Dessuten mener hun at myndighetene er veldig skeptiske om kvinnen i forholdet er eldre enn mannen.

– Derimot, hvis «den gamle grisen» finner en dame fra Thailand som er 30 år yngre, da er det helt greit, sier Gerd Fleicher.

SEIF har liten tro på at Therese kan få besøk en uke eller to av sin tanzanianske kjæreste.

– Med mindre han kommer fra en kjemperik familie da?

– Nei, han bor i en jordhytte.

– Nei, da er det bare å glemme det. Da er nok ekteskap eneste mulighet. Jeg vil gå så langt å si dette er statens form for tvangsgifting.

For tidlig å gifte seg

Therese synes det blir rart å gifte seg uten at kjæresten har sett hvor hun kommer fra og forstått noe om hennes bakgrunn.

– Tenk om han kommer hit og så passer vi ikke sammen her. Vi vet jo ikke hvor vi ender i fremtiden. Da er det teit å ha giftemål og ta det derfra.

For kulturforskjellene er relativt store.

– En vanlig dag i landsbyen hans våkner vi av geitene, sauene og kuene klokka 7. Han står opp for å se at alle dyrene har overlevd, deretter går vi inn i huset til moren hans drikker te.

Resten av dagen gjeter som regel Nangiro dyrene så de får i seg fôr. Therese blir gjerne med damene for å hente vann. Fra landsbyen er det to timer til elva. Og to timer tilbake. På ettermiddagen går hun og kjæresten gjerne en tur, for eksempel til nabolandsbyen, før de lager middag.

Masaiene er gjeterfolket på de øst-afrikanske savanner som de siste årene har blitt symboler på økologisk og bærekraftig liv. De driver dyrehold i et lite næringsrikt område, slik større deler av verden vil se ut når klimaendringene gjør seg gjeldene, og har klart seg i tusener av år på små ressurser.

– Hva gjør man på kveldene i landsbyen?

– Da kommer dyrene tilbake. Vi ser til dem og passer på at alle har det bra. Så prater man om dagen og spiser middag. Noen går og danser og hopper på tradisjonelt vis, før nesten alle legger seg tidlig, type nitiden. Når det er fullmåne leker ungene litt lenger.

UDI mangler tall

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at 11 500 personer blei nekta å besøke Norge i fjor (familiegjenforening + besøksvisum). Felles for disse er at man frykter at de skal hoppe av, altså bli værende igjen i Norge. Visumsøkerne blir vurdert ut fra om landet deres er fattig eller konfliktfylt, og om de selv har såkalt sterk tilknytning til hjemlandet. Da hjelper det å ha fast arbeid og å være gift.

– Hvorfor er giftermålet så veldig viktig for dere i 2015, er ikke det noe man gikk bort fra på 70-tallet?

– Det kan du kanskje si, men vi vurderer det til at en gift person har større grunn til å dra hjem, sier Rolf Henry Anthonisen som jobber med regelverket for familiegjenforening i UDI.

– Når noen ønsker kjæresten sin på besøk må de underskrive en garantierklæring, som garanterer for at den besøkende vil ha nok penger under oppholdet i Norge. Hva er poenget med det når folk likevel blir nekta visum?

– Vi må likevel forsikre oss om at de besøkende ønsker å reise hjem.

– Men kan dere ikke sende regninga til kjæresten/garantisten da?

– Vi forsøkte en slik ordning for noen år siden, men det lyktes ikke så godt. Regningen for tvangsutsendelse blir ofte alt for dyr til at folk betaler.

– Men hvor stort problem er det at folk med turistvisum hopper av i Norge?

– Det har vi ikke tall på.

– Hvorfor ikke?

– Det finnes ikke.

– Er det ikke veldig rart å utforme et regelverk uten statistikk og tallgrunnlag?

– Vi følger Schengenpraksis, altså EUs regelverk. Dessuten finnes det jo ikke grensekontroll innenfor Schengen, altså blir dette umulig å lage tall på.

Javel. Da så.

– Men når det er kjæresten din? Burde ikke besøk fra kjæresten være en menneskerett alle norske folk som burde ha?

Det vil forståelig nok ikke UDI-Rolf svare på.

Sa opp jobben

Rett før jul er Therese i ferd med å vaske og stenge barnehagen hvor hun jobber som pedagog. Hun og Nangiro har fått svar fra UDI på sin andre søknad om turistvisum. Det er nesten et halvt år siden de søkte første gang. Svaret fra myndighetene denne gangen var det samme. Kjæresten hennes får ikke besøke Norge.

– Jeg spiste frokost, da jeg så mailen fra ambassaden i Tanzania, og skjønte vi igjen hadde fått avslag. Jeg grein i bilen på veg til jobb og var nervevrak hele uken. Vi var jo veldig optimistiske til at Nangiro skulle få turistvisum denne gangen.

– Hva sa kjæresten din?

– Da jeg ringte begynte han å gråte han også. Han er lei av at myndighetene sier at han ikke har jobb. Så lurte han på om han må gjøre meg til sin kone.

– Hvor aktuelt er det?

– Det er jo våre fremtidsplaner, å gifte oss og få barn. Men jeg har ikke lyst til å gifte meg uten han har sett meg i Norge. Du får på en måte et ultimatum av myndighetene. Og så risikerer du påstander om at du har giftet deg for å få oppholdstillatelse i ettertid.

– Hvor lenge deppa du?

– Jeg depper fortsatt. Det er vannvittig kjipt. Jeg får ikke sett han, jeg må vente lenge til jeg får se han igjen. Jeg må snu livet mitt på hodet og gjøre valg jeg ikke har lyst til.

– Hva slags valg?

– Jeg har sagt opp jobben og leid ut leiligheten, med tap.

– Har du sagt opp jobben som pedagogisk leder i barnehagen?

– Ja, jeg måtte det. Det er utrolig kjipt etter å ha blitt ansatt for bare tre måneder siden. Men vi ønsker jo å være sammen og satse på det her. Så når han ikke får komme hit, må jeg dra til Tanzania da.

Dermed blir det afrikanske solnedganger på savannene, så lenge norske myndigheter frykter at masaien med geitene skal forelske seg i norsk slapseføre.

► Hør hele historien om Therese og Nangiro i P3-dokumentaren «For fattig for Norge»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Har du også en utenlandsk kjæreste og opplever at norske regler er urettferdige? Del gjerne din historie og dine tanker med oss i kommentarfeltet.

I 2006 gikk Venstre i bresjen for et nytt kjærlighetsvisum. Og alle partiene på Stortinget var for, bortsett fra Fremskrittspartiet. Men da den rødgrønne regjeringens nye utlendingslov var vedtatt, var plutselig kjærlighetsvisumet borte.

– Trine Skei Grande, du var pådriver under Stortingshøringen i 2006, hvor ble kjærlighetsvisumet av?

– Vi har fremma det gjentatte ganger på 2000-tallet. Men hver gang blei det nedstemt.

– Men det står i avisarkivet at alle partiene bortsett fra Frp var positive under den høringen i 2006?

– Ja, men det ble jo ikke noe av. Det eneste positive da var at man sa at idéen ikke ble forkasta, men at den ble vedlagt protokollen.

Så hvor ble det av?

Kjærlighetsvisumet var ment for utlendinger med norsk kjæreste, og skulle enkelt gi utlendingen opphold i Norge i 3 til 12 måneder – uten krav om forlovelse eller giftermål.

Jeg begynner jakten etter kjærlighetsvisumet som forsvant hos partiet lengst til venstre (siden der hjertet ligger) i den rødgrønne regjeringen som hadde ansvaret for den nye utlendingsloven.

SVs Heikki Holmås er som vanlig velvillig og kjapp på avtrekkeren:

Men det var ikke så lett. Bård Vegar Solhjell (SV) er strategen som akkurat har gitt ut en bok om sjakk.

Han dveler tydeligvis litt lenger enn sin partikollega. Etter en del purringer kom til slutt svaret fra Solhjells hjelpere:

Samme hovedmistenkt som Heikki altså. Nettet snører seg rundt Ap-kvinnen med det pene navnet. Libe Rieber-Mohn (Ap) var statssekretær for integrering og innvandring for regjeringen som utformet den nye utlendingsloven i 2010, og hun er nå Oslos varaordfører.

Libe Rieber-Mohn avviser påstandene kontant:

Dermed var vi like langt. Den andre hovedmistenkte, Bjarne Håkon Hanssen, tjener nå gode penger som lobbyist i First House og svarte ikke på henvendelsen. Ingen tar på seg ansvaret, kanskje ikke overraskende.

Skal snart være på plass

Men Venstre-leder Trine Skei Grande tror nå at kjærlighetsvisumet snart kommer på plass.

– Vi har fremmet det igjen under regjeringsforhandlingene i Nydalen, og fikk det inn i asylavtalen med Høyre, Frp og KrF i fjor. Nå skal det lages et kjærlighetsvisum som ikke har de strenge kravene som er i dag, som at man må ha satt dato på bryllup osv. Regjeringen har forpliktet seg til at den skal utrede nye regler, som jeg tror vi snart har på plass. For i et moderne samfunn må folk få prøve å bo litt sammen før man har satt datoen for giftemål.

– Hvordan skal man kontrollere om par virkelig er kjærester, for å unngå misbruk?

– Det er veldig vanskelig å lage et måleapparat for kjærlighet. Jeg har jo vært i bryllup jeg, i Norge, hvor jeg ikke har vært sikker på om begge har vært like forelska. Så at en statlig embetsmann skal sitte å vurdere graden av forelskelse, det blir vanskelig. Så jeg tror vi må regulere det på andre måter.

– Når kommer kjærlighetsvisumet på plass?

– Nei, jeg håper det er på plass innen tre år, for det er den perioden jeg har avtale med regjeringa om å gjennomføre dette.

► Les også NRK Ytring: Grenseløs kjærlighet

Justisminister og selvutnevnt lagersjef for asylbarn, Anders Anundsen, svarer med følgende tåkete formulering via en kommunikasjonsrådgiver:

«Det følger av samarbeidsavtalen at regjeringen skal «utrede en ordning med «kjærlighetsvisum», som ikke stiller krav om forlovelse/planlagt bryllup». Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med utredningen, og først når denne er ferdigstilt vil man kunne ta stilling til eventuell oppfølging.»

Det lukter at det kan ta noen år til før kjærlighetsvisumet kommer på plass.

► Hør hele historien om Therese og Nangiro i P3-dokumentaren «For fattig for Norge»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Har du også en utenlandsk kjæreste og opplever at norske regler er urettferdige? Del gjerne din historie og dine tanker med oss i kommentarfeltet.

Den anonyme Toyotaen stopper utenfor en bygård i en av Oslos sentrale bydeler. Avsnittsleder Fredrik Strøm og hans kollega lar meg sitte igjen i baksetet.

Jeg skal dekke fluktruta. Selv om det er barnesikring og jeg egentlig ikke kommer meg noe sted. De skal inn å sjekke om paret med en norsk kvinne og en 17 år yngre mann fra Jordan bedriver ekte kjærlighet. Strøm mener paret har jobber som tilsier at begge er hjemme så tidlig på morgenen. Det er de ikke.

Dynepoliti?

Før utlendingspolitiets Martin Røhde og Saga Norèn forlater meg i baksetet gir de en innføring i arbeidsmetodene.

– Nå skal vi kontrollere at de bor sammen på den oppgitte adressen.

De sjekker selvsagt ikke kjærligheten, det er som kjent umulig, men om paret virkelig bor sammen. De går gjennom leiligheten og ser etter naturlige eiendeler som pass, førerkort, mobil, bilder, post og klær.

– Bør de ha felles seng?

– Det man lærer av slike kontroller er at det finnes utallige former for samliv. Vi prøver bare å beskrive hva vi ser i leilighetene, så er det opp til UDI å fatte vedtak om opphold eller ikke.

– Hvor ofte sjekker dere temperaturen i ektesenga, sånn som klisjeen om dere sier?

– Aldri.

– Med hånda på hjertet?

– Ja, hånda på hjertet. Men vi titter bort på senga om det ser ut som den brukes av to. Dessuten ser vi en del rigga leiligheter, som er satt opp så det skal se ut som bor to personer der. Når vi får mistanke om det tar vi en ny kontroll senere, og ser gjerne at alle tingene ligger på nøyaktig samme sted som forrige gang.

– Hvor viktig er det at politiet bruker ressurser på det her?

– Altså innvandring til Norge er høyattraktivt, og antall saker hvor vi mener det er grunn til å gjøre en kontroll er ganske stort. Dessuten setter vi jo ikke av mer ressurser til det her enn at vi synes det er langt innenfor forsvarlig nivå.

Naboer og kollegaer tipser

Prosentmessig viser 30-50 % av visittene deres at parene faktisk ikke bor sammen. Dette er altså kontroller hvor de har mistanke om at det er ugler i mosen. Avsnittsleder Strøm forteller at etaten hans får inn veldig mange tips om pro-forma samliv, altså folk som utgir seg som par for å få oppholdstillatelse. Det er tips fra naboer, familiemedlemmer eller kollegaer på jobben.

– Det er mange som ikke setter pris på at noen omgår utlendingsloven. Men vi tar alle tipsene med en klype salt, mange av dem handler om konflikter og folk som vil hevne seg.

– Hvordan reagerer folk på å få politiet på besøk i ekterommet klokka sju om morgenen?

– Vi har positive erfaringer, folk har jo ventet på kontroll og synes det er bra vi har kommet. Alternativet er ofte et intervju over mange timer i en ubehagelig setting på et politikontor.

– Det er vel ikke alle som er kjempehappy?

– Glede er kanskje å ta hardt i, i denne sammenhengen. Men vi opplever at folk stort sett er positive.

Strøm forteller at de i det siste har sett en stor økning i en spesiell type oppholdsjuks. Øst-europeiske kvinner kommer til Norge gjennom EØS-avtalen og registrerer seg som arbeidstakere her. Deretter gifter de seg med personer utenfor EØS, særlig fra Nigeria og Bangladesh. Bryllupet har gjerne stått på Kypros. Etter at ektemannen har kommet til Norge, reiser den øst-europeiske kvinnen hjem til landet sitt, mens mannen blir værende igjen i Norge. Det er selvsagt et klart brudd på regelverket.

Jordaneren var ikke hjemme

Strøm og kollegaen kommer tilbake fra boligblokken. Jeg har sittet alene i baksetet i over førti minutter. Stikk i strid med hva de hadde antatt, var ikke den jordanske mannen hjemme.

– Kona syntes det var trivelig med besøk. Hun sa mannen var på jobb, så vi ringte han. Han blei engstelig, men fortalte greit om det vi spurte om, og det samsvarte med det hun hadde fortalt.

Kjærlighetsdetektivene gikk også gjennom leiligheten.

– Fant dere type knekkebrødrester på en frokosttallerken?

– Neida, men han fortalte oss hvor passet lå, diverse klær og andre personlige effekter.

– Ser lyst ut for han kompisen fra Jordan nå da?

– Vi tar ikke stilling, vi bare beretter UDI hva vi har sett.

– Men pluss i boka?

– Ja, pluss i boka kan vi si.

► Hør hele historien om Therese og Nangiro i P3-dokumentaren «For fattig for Norge»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Har du også en utenlandsk kjæreste og opplever at norske regler er urettferdige? Del gjerne din historie og dine tanker med oss i kommentarfeltet.

Hvert år reiser mange titalls nordmenn til utlandet for å leve med kjæresten sin. Og de trenger ikke reise langt, det holder å passere Svinesundbroa.

Camilla Bilstad Johannessen (29) traff sin peruanske mann mens hun backpacket i Sør-Amerika i 2009. På hotellet hun bodde nord i Peru jobbet Carlos, og de fant tonen.

Etter et par år i Peru ønsket de å prøve livet i hennes hjemland, Norge. Det var ikke så lett.

– Jeg trodde jo det greit skulle ordne seg, siden jeg både hadde leilighet og fast jobb, sier Camilla.

Men nei. Siden hun studerte ved siden av tjente hun ikke nok penger for å oppfylle inntektskravet. Og siden hun ikke var fulltidsstudent, fikk hun ikke unntak fra nettopp det kravet. Klassisk catch-22.

– Dermed måtte vi være fra hverandre i halvannet år før jeg hadde kunnet oppfylle inntektskravet. Camilla begynte å søke rundt på nettet og fant flere som hadde flyttet til Sverige for å omgå det stive regelverket. Og flyttet til Strømstad. Carlos fikk arbeid- og oppholdstillatelse nesten med en gang. Og fikk seg jobb på et hotell.

– Det føltes ironisk å sitte i nabolandet, på andre siden av fjorden der jeg har vokst opp i Vestfold, bare for å kunne bo sammen med mannen min.

Hver dag pendlet hun til jobben i som studiekonsulent i Tønsberg.

– Det var veldig slitsomt. Jeg har tatt ferga Strømstad-Sandefjord alt for mange ganger. Heldigvis var jeg så privilegert å ha hjemmekontor et par dager i uken.

Etter ett år hadde Camilla tjent nok til at de fylte kravet om å ha tjent 250 000 kroner forrige år, og han fikk oppholdstillatelse i Norge.

I dag jobber Camilla delvis for organisasjonen Grenseløs kjærlighet. De siste årene har de vært i kontakt med flere hundre familier som enten har flyttet eller vurdert å flytte til et annet land i Europa for å være sammen.

► Les også: – Regler for familiegjenforening rammer unge

Splitter familier

Hun mener at det norske regelverket ikke ivaretar den grunnleggende menneskeretten til familieliv.

– Det splitter familier, og rammer ofte unge, studenter, kvinner, frilansere, personer i deltidsstillinger og lavtlønte. Det er unødvendig rigid og får store konsekvenser for alle som rammes.

Hos UDI forteller Rolf Henry Anthonisen at saksbehandlerne ønsker seg større fleksibilitet.

– Vi ønsker mer skjønn, særlig i saker hvor det er åpenbart at personen vil være selvforsørget i Norge og det er ingen grunn til å mistenke tvangsekteskap.

► Les også: Nytt avslag for Thea og Thando: UNE tror ikke på Theas arbeidsgiver

På nettsidene til Grenseløs Kjærlighet finnes det oppskrift på hvordan man går frem for å benytte den såkalte EØS-løsningen. Men dette er et komplisert regelverk, og Fredrik Strøm, leder av utlendingsavsnittet i Oslo politidistrikt, mener at en slik oppskrift ikke er helt korrekt.

► Hør hele historien om Therese og Nangiro i P3-dokumentaren «For fattig for Norge»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Har du også en utenlandsk kjæreste og opplever at norske regler er urettferdige? Del gjerne din historie og dine tanker med oss i kommentarfeltet.

Det er 13 ganger så stor sjanse for å få bli nektet oppholdstillatelse for kjæreste/ektefelle om du er i 20-årene, enn om du er i 60-årene. Selv om denne kjæresten er 30 år yngre. Nå vil regjeringen gjøre det enda vanskeligere for de unge.

Unge folk i 2015 reiser. De oppfordres til å studere i utlandet. Selvfølgelig forelsker de seg også. Men regelverket er ikke tilpasset folk under 30 år.

I dag ligger kravet til inntekt om kjæresten din skal få oppholdstillatelse (altså ikke bare turistvisum) på 250 000 kroner. Den blåblå regjeringen vil øke dette kravet med 20 prosent, til over 300 000 kroner. Det vil selvfølgelig ramme unge, kvinner og lavlønte enda hardere.

– Hvis dette blir vedtatt blir det et stort klasseproblem, i tillegg til diskriminering av unge og kvinner, sier Gerd Fleicher hos Selvhjelp for innvandrere og flyktninger.

Hun legger til:

– Helsearbeideren, barnehageassistenten eller butikkmedarbeideren kan fort miste retten til å velge sin egen ektemake.

– Hvorfor tror dere regjeringen vil heve underholdskravet?

– Vi har jo sett stadige innstramminger de siste 20 årene. Færre og færre skal få komme, færre og færre skal få bli. Jeg vil bare spørre: hvor egoistisk skal vi oppføre oss før vi blir stemplet som egoister selv?

Vanskeligere for studenter

Statistikken viser at du i dag har 13 ganger så stor sjanse til å få avslag til din utenlandske kjæreste i 20-årene enn som 60-åring.

– Hva synes UDI om den skeivfordelingen?

– Personer i alderen 18-29 år er i mindre grad i arbeid og fyller i mindre grad underholdskravet, sier Rolf Henry Anthonisen ved UDI.

– Så man skal ikke ta utdannelse om man ønsker at kjæresten skal flytte til Norge?

– Det er unntaksregler også. Man kan få unntak om man har over 60 studiepoeng. Men likevel er det ikke åpenbart lett for en student å fylle kravene.

– Hvor mye fleksibilitet har UDI?

– Det er ment at det skal være snever ramme, og det skal være særlig menneskelige hensyn for unntak. For eksempel at en familie har bodd lenge sammen.

UDI mener at konsekvensen av hevingen kan bli at det blir enda vanskeligere for studenter og deltidsarbeidere å få opphold for kjæresten.

En byrde eller en ressurs?

Ingvild Braut (25) begynte å gråte da hun las forslaget fra regjeringen om hevet inntektskrav. Plutselig var ikke lønnen hennes i barnehagen god nok for at hennes ferske ektemann skal få opphold i Norge.

– Det føles rart at mannen min behandles som en byrde, når han i realiteten vil være en ressurs. Han vil jo sannsynligvis snart få seg jobb og skatte.

Sommeren 2014 giftet paret seg for at den argentiske kjæresten hennes, Walter, skulle få opphold i Norge. Hun har bodd i Argentina i flere omganger, men der er ikke inntekten høy nok til å fylle inntektskravet i Norge.

– For at han skal kunne komme inn i landet må jeg dokumentere inntekt på 250 000 kroner, og at jeg vil ha den fremover. Dermed måtte jeg dra til Norge for å finne fast jobb. Det har vært tunge måneder fra hverandre, med alt for mye Skype.

Ingvild jobber nå 120 prosent i barnehage og bolig for utviklingshemmede. Hun måtte stoppe med studiene. Mai ifjor bestemte paret for å gifte seg, for at Walter enklere skulle ha sjansen til å bo i Norge. De kastet seg rundt og arrangerte bryllupet på to uker.

– Hvordan er det å gifte seg som 24-åring?

– Det ble en stor overraskelse også for meg. Men man må gjøre det som skal til for å få Walter til Norge. Når det er sagt er jeg glad for å ha gjort det. Det ble en flott fest og strålende seremoni på St.Hanshaugen!

Gleden var stor da hun fikk fast jobb i barnehagen med lønn på 280 000 kroner årlig. Og nedturen enda større da hun leste om regjeringens ønske om å heve underholdskravet til over 300 000 kroner.

– Jeg begynte å grine. Det føles så kjipt, bare fordi jeg har funnet en kjæreste fra annet land skal det være så innmari vanskelig. Det føles som staten Norge anser meg som uheldig fordi jeg har funnet kjæreste fra annet land, og lager stoppere for at vi skal bo her.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg ser jo logikken bak det, selv om jeg ikke er enig. At man skal prøve og ikke få trygdesnyltere eller sånt til Norge. Samt hindre tvangsekteskap. Jeg er ikke fagperson, så jeg vet ikke om tiltakene funker for det ene eller andre. Men det jeg vet er at reglene rammer mange i min situasjon, som har vært på utveksling og ønsker å bo sammen i Norge. Kan de ikke heller hindre tvangsekteskap gjennom intervju eller lignende?

– Hvor ofte tenker du at det hadde vært enklere med kjæreste fra Rogaland?

– Jeg har jo tenkt tanken, at fy faen så mye enklere om han bare hadde vært nordmann. Men nå er han ikke det da.

► Hør hele historien om Therese og Nangiro i P3-dokumentaren «For fattig for Norge»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Har du også en utenlandsk kjæreste og opplever at norske regler er urettferdige? Del gjerne din historie og dine tanker med oss i kommentarfeltet.

Test deg selv: Hvor i verden hører du egentlig hjemme?

Ta P3s verdenstest her:

[quiz=2]

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)