Anna Ternheim: Leaving On A Mayday
[Ternheim Music/Universal]
Småskjult svensk melankoliker med retningsgivende produsent.
Hver gang den myke stemmen til Anna Ternheim synger ordene ”Ever since I was eight or nine…” i den guddommelige coveren av Broder Daniels stikkende ”Shoreline” fra debuten hennes, hensettes jeg i en slags drømmetilstand. Det låter mørkt, men på en måte som ikke skremmer.
Anna Ternheim er stor i hjemlandet, og spiller i saler fulle av svensker høye på nordisk melankoli. Her til lands er hun mer av en skjult røst for de få som har oppdaget henne. At det enorme plateselskapet hennes ikke har frontet henne i større grad, forblir en gåte.
Gråtonene på coveret avslører at Anna Ternheim på sin tredje langspiller fremdeles vil inn i de mørkeste og trangeste korridorene i menneskesinnet. Her er tekster om tapt kjærlighet og medelklassens problemer. Hipsterprodusenten Björn Yttling (Peter, Björn & John) har heldigvis ikke viet … Mayday lystig plystring, men har snarere sprøytet den halvfull av myk poly-perkusjon, ridende bassganger og et og annet stryk. Dermed fremkommer hovedpersonen og låtene hennes tydeligere enn på de foregående albumene.
Den kontante popsingelen ”What I Have Done”, den Phil Spector aktige ”Terrified” og ”Losing You”, med Sonic Youths Steve Shelley på sterkt tilstedeværende trommer, fremstår samlet som albumets røde tråd. Men også nedtonede, akustiske låter som ”Off The Road”, tvinner seg naturlig inn i denne høstlige affæren av et album. Kristin Hersh, Nina Kinert og til dels vår egen Ane Brun synes alle å være gode referanser.
«Losing You»:
Om alle låtene ikke bringer frem tårer i sin omgang med moll og emosjon, befester likevel …Mayday Ternheim som en sort diamant; perfekt for uptighte bytryner så vel som eldre nordboere.
Mats Borch Bugge
