Fra kalv til karbonade: Slik blir burgeren din til

Det hele skjer med at to par store, brune øyne møtes over en blomstereng. Det er en sen sommerkveld, og himmelen lyser rosa og rødt i horisonten. En fremtidig mor møter en fremtidig far. Søt musikk oppstår. Og med litt biologisk magi oppstår underet.

Nemlig fredagstacoen din. ?

Men stopp en hal! Det stemmer faktisk ikke i det hele tatt. For kjøttindustrien er egentlig ikke så veldig romantisk i ordets rette forstand. Det eneste romantiske med rødt kjøtt er kanskje vår enorme kjærlighet til biff, hamburger og karbonader.

I den nye serien «Line fikser maten», følger vi det røde kjøttets reise fra å være en kalv til karbonade sammen med P3-programleder Line Elvsåshagen.

Kunstig bonderomantikk?

Det hele begynner med kunstig befruktning. I dag er det menneskene som bestemmer hvilke okser som får produsere avkom. Det betyr at oksen og kua aldri en gang møtes.

I «Line fikser maten» får man se hvordan forskerne samler inn sæd fra okser. Sæden blir så sprøytet inn i skjeden til den mest kompatible kua for å skape den mest ideelle kalven for matproduksjon.

Siden 1970 har norske bønder avlet frem kvalitetene de mener er viktig. Ifølge bonden Hanne Storlien sitter Norge i dag igjen med ideelle okser.

– Denne måten å spre genetikken fra eliteoksene på er mye mer effektivt enn å kjøre oksene rundt fra ku til ku. Fra ett sæduttak kan man få 1777 doser, sier bonden. ?

Bare hunndyrene får løpe på enga

Et storfe blir sendt til slakteriet i alder av 15 til 18 måneder.

Bonden Hans Amund Braastad forteller at det ikke finnes noen lov i Norge som sier at hanndyrene skal være utendørs. Hunndyrene skal være ute minst tolv uker i året.

– Hvis loven endrer seg, så må man legge til rette. Vi håper jo at de får være inne, for det er litt mer styr å få ut oksene, sier Braastad.

– Det er selvsagt trist at de skal dø, men det er jo for å produsere burgere til McDonalds og kjøttdeig til fredagstacoen, sier bonden.

Sjåfør Bjørn Sønstevoldhaugen transporterer kalver til slakteriet.

– Jeg tror ikke de vet at de skal til slakteren. Jeg håper ikke det, sier Sønstevoldhaugen.?

Boltepistol mot hodet

Elvsåshagen får følge en flokk på åtte kyr som skal slaktes.

Når kalven ankommer slakteriet, blir de separert fra resten av flokken. Det er fordi man skal unngå at en flokk med okser skal knuffe borti hverandre og slåss, sier avdelingsleder i Nortura Tjærand Rønning.

– Det er viktig at de er i hver sin boks for at de ikke skal stresse hverandre, sier Rønning.

Dyrene står i boksen i maks én natt. De aller fleste blir slaktet samme dag som de ankommer eller morgenen etter.

I Norge slaktes over 300.000 storfe hvert år. Nesten 2 av 3 av disse er kun laget for kjøttproduksjon.

Jeg tror ikke de vet at de skal til slakteren. Jeg håper ikke det.

Elvsåshagens serie får ikke vise hvordan selve avlivingen foregår til hensyn dyrene og slakterne.

Rønning forteller at dyret blir ført ut av boksen og inn i en skytefelle. Der blir dyrets hode festet. Der blir storfeet skutt i hodet med en boltepistol.

– Det går en bolt inn i hjernen på dyret. Da mister det umiddelbart bevisstheten, sier avdelingslederen.

Videre blir storfeet hengt opp etter bakbeina. Det hele avsluttes med å kutte hovedpulsåren slik at dyret dør. ?

Fra baby-ku til BBQ

Nordmenn spiser 90 millioner kilo storfe i året.

Rødt kjøtt står for hele én av ti av all menneskeskapt global oppvarming. Det tilsvarer utslippene til alle verdens biler.

Rødt kjøtt inneholder mye proteiner, som fungerer som byggesteiner i kroppen vår. Den inneholder også mye jern, en del sink og B-vitaminer, forteller ernæringsfysiolog Tine Sundfør.

Likevel må menneskers konsumering av kjøtt kuttes for at verden skal bli bærekraftig.

– Man kan kutte rødt kjøtt ut av dietten så lenge vi passer på å få i oss nok jern. Jern finner man i fisk, kylling og i kornprodukter som grovbrød og finkornspasta, sier Sundfør. ?

Rødt kjøtt står for store deler av klimautslippene

Storfekjøtt står for det største klimautslippet av all matproduksjon. Utslippet skjer i alle stadier av produksjon. Fra gjødsling av åkeren til transport av kuene til slakteriet.

Dyr som spiser gress raper også gassen metan. Metan fanger solvarme i atmosfæren og varmer dermed opp jorden. Å kutte i metangassutslipp vil ha en raskt nedkjølende effekt på jorda, og vi kan dermed kjøpe oss tid til å kutte i CO2-utslippene.

Men avlforskeren og bonden Hanna Storlien tar kua til forsvar. Hun forsker avl i Geno SA, et selskap som produserer, utvikler og blant annet selger oksesæd.

– Det er litt urettferdig at kua blir så angrepet, for biler og fly forurenser enda mer, ettersom forbruket øker. I Norge har storfeindustrien gått ned. Vi har færre kuer som produserer mer, Storlien.

Hun forteller at forskerne nå forsøker å avle frem en ku som er mer miljøvennlig.

– Det har blitt montert metangass-målere på gårder i hele Norge som måler hvor mye metangass kuene faktisk slipper ut. På den måten kan vi avle frem den kua som har minst utslipp. ?