Den amerikanske psykologen legger mobiltelefonen i hendene på Abe. Han smiler vennlig og sender femtenåringen et undersøkende, men mykt blikk.
Førtifem dager har gått siden Abe sist holdt mobiltelefonen sin. Internett, sosiale medier, notifikasjoner og «likes» har vært utenfor hans rekkevidde i hele perioden.
Det blekede håret vibrerer forsiktig i det han drar fingertuppene over den blanke skjermen. Han flirer oppglødd uten å møte blikket til psykologen.
«Bruk den klokt.»
«Ja.»
I dag er den siste dagen på rehabiliteringssenteret «Paradigm». Abe var totalt avhengig, og måtte avvennes. Nå er han kun et par tastetrykk unna det forlokkende virtuelle livet – men Abe har glemt koden.
«Kanskje det er for det beste. Hvem vet hva slags
trøbbel jeg kan havne i på nytt?»
Fra ytre til indre bekreftelse
Omringet av frodige palmetrær, badebasseng og en basketballbane ruver et fargerikt murhus med store glassflater. Ved første øyekast ser det ut som et hvilket som helst luksuriøst feriested i California.
Men på innsiden av «Paradigm» røper en godt brukt tusjtavle at beboerne her ikke er som alle andre. På den hvite overflaten står det skrevet;
Hvordan ser jeg på meg selv..
Hvordan ser andre meg..
Hvordan ønsker jeg å bli sett..
Hit kommer tenåringer for å få hjelp med sin avhengighet av sosiale medier.
Programleder Leo Ajkic har reist til klinikken for å undersøke hvordan det er å være avhengig av sosiale medier i den nye NRK-serien «URO». Der møter han blant annet psykolog Jeff Nalin som har fulgt en rekke av ungdommene tett under deres opphold på klinikken.
Han understreker at de unge som kommer inn med problemer knyttet til sosiale medier ofte sliter med angst og depresjon.
– Ungdommen er under et konstant press. Mange forsøker å fremstå som perfekte og bruker sosiale medier som et verktøy for å bygge opp selvtilliten. Bekreftelsen får de først når noen liker bildene eller videoene de legger ut, sier Nalin.
Klinikken forsøker å snu de unges fokuspunkt
fra den ytre til den indre bekreftelsen.
– Vi legger vekt på at de skal se seg selv fra innsiden og ut. Det er avgjørende å jobbe med å like seg selv i motsetning til å vente på at alle andre skal like deg, forteller Nalin.
Behandlingsformen på «Paradigm» baserer seg på samtaleterapi og avhold fra sosiale medier. Først og fremst jobber de med at de unge skal kutte ned på tidsforbruket på sosiale medier. I samsvar med en terapeut får de hjelp til å se de underliggende årsakene til avhengigheten.
Idéen er at ved å se sammenhengen mellom utfordringene i hverdagen, de ulike følelsene de unge bærer på og bruken av sosiale medier vil de bli mer oppmerksom på hvordan deres handlinger påvirker livet. For Abe var tilbudet et nødvendig vendepunkt.
Skjermavhengig
Før «Paradigm» var Abe på Snapchat hver dag – til alle døgnets tider. Livet handlet om å bygge opp et fiktivt og virtuelt bilde av seg selv på nett. Han sprengte sine egne grenser daglig, og filmet det for å få en reaksjon fra vennene sine. Til slutt gikk det utover andre enn han selv.
– Sosiale medier tok fullstendig over livet mitt. Jeg var på et dårlig sted mentalt og levde ikke i øyeblikket. Jeg nøt ikke det jeg gjorde og var fokusert på hva andre mennesker syntes om meg, og hva jeg skulle poste på nett.
Femtenåringen stopper opp et øyeblikk og kikker brydd ned i den skiferlagte trappen. Han forteller om problemer med aggresjon og rus i sammenheng med sosiale medier.
– Jeg hadde et rykte på sosiale medier som «den gærne». Jeg truet en annen på nett, og sa ting som jeg ikke mente. Først da jeg fikk reaksjoner på dette innså jeg at ordene mine faktisk har konsekvenser.
Etter å ha kommet med trusler mot en annen tenåring over nettet ble politiet involvert. Det ble tydelig at Abe hadde gått for langt, og hadde mistet kontrollen over bruken av sosiale medier. Oppholdet på «Paradigm» har vært nyttig for å håndtere aggresjons-problemene og avhengigheten av sosiale medier.
– De siste førtifem dagene har vært fantastiske. Jeg har ikke bekymret meg for telefonen eller andre mennesker. Jeg har fokusert på å være meg selv og holde meg aktiv.
Mobilen – et allment rusmiddel?
Det finnes få liknende behandlingstilbud i Norge. Avhengighet av sosiale medier er ikke definert som en egen diagnose i Norge, og tilbudene er deretter. Dette er ikke overraskende, mener psykolog John Petter Fagerhaug.
– Problemet og løsningen ligger ikke der. Teknologi «pushes» overalt. Fra det offentlige, firmaer, organisasjoner, skole, privatpersoner, familie og venner. Avhengighet av mobil og sosiale medier er bare en mindre del av det egentlige problemet: Teknologiavhengighet, sier Fagerhaug.
Fagerhaug understreker at teknologiavhengighet er som mye annen avhengighet. Det ligger ofte en overdreven og ukontrollerbar hang til stimuli til grunn. Et kjennetegn er at den avhengige tilbringer mer tid på teknologiske plattformer som nettopp sosiale medier enn fritidsaktiviteter, jobb, sosiale sammenkomster eller studier.
– Jeg mener at denne formen for avhengighet er mye farligere enn mye annet. Det positive er at vi har mange behandlingstilbud for annen avhengighet – disse virker også på «mobil-junkier». Her kan, og bør tilbudet økes, mener Fagerhaug.
For noen kan sosiale medier bli et verktøy for å glemme personlige problemer som skyld, angst, ensomhet og depresjon. Avhengigheten kan påvirke hverdagen i svært negativ grad og føre til at den berørte ikke er mentalt tilstede i øyeblikket, slik som Abe.
Fagerhaug mener det er en manglende forståelse fra samfunnet at teknologiavhengighet faktisk er et voksende problem.
– Når flere får øynene opp for problemet, vil det forhåpentligvis komme flere tilbud og holdningsendringer. Arbeidssteder og fagorganisasjoner vil også etter hvert skjønne at det er behov for regelverk knyttet til teknologibruk, sier Fagerhaug.
Revet mellom to verdener
Abe sukker frustrert samtidig som han smiler høflig mot Jeff. Flere minutter har passert siden han fikk telefonen, men han kan fortsatt ikke huske koden.
Han nikker sakte til beroligende tips fra psykologen. De andre ungdommene på klinikken har samlet seg i en sirkel rundt han, men blikket er nok en gang festet på mobilen. Han er revet mellom to verdener – den virtuelle og den virkelige.
– Jeg tror flere vil ha problemer med sosiale medier i fremtiden. Hele livet mitt var basert på sosiale medier. Nå som jeg ikke har det lenger er det lett å lure på hva jeg skal gjøre når jeg kommer ut.
Han river blikket vekk fra den lille skjermen. Tross trangen til å bruke mobilen anerkjenner han at oppholdet vært godt for han. I dag har han et mer bevisst forhold til mobilbruket sitt, men det er fortsatt utfordrende å returnere til hverdagen.
– Det er en helt annen verden. Jeg kommer til å bruke sosiale medier, men jeg skal begrense meg. Det er så mye bedre å være edru og ha det morsomt i øyeblikket.
Se tredje episode av «URO – Sykt sosial» i NRK TV.
