Vokalist Olly Alexander, bassist Mikey Goldsworthy, synhttraktør Emre Türkmen har sjarmert en hel bråte med nittitallsentusiaster med sin beatsy elektropop, spesielt godt hjulpet frem av den behagelige klubb-balladen «King».
Londonerne, som har fått ny vind i seilene om dagen med den nye singelen «Shine», kretser rundt Alexanders meget habile sangstemme. Uten sammenligning for øvrig minner den om Michael Jacksons i svake øyeblikk.
Det er første gang Years & Years gjester Norge – de møter et fullsatt Sirkus-telt med ivrige fans som heier dem fram. Med nybleiket morrasveis, vugger Alexander oss i gang med «Foundation», hentet fra gruppens eneste fullengder Communion. Så kommer tonene av reggaeton-aktige trommer – «Take Shelter» fremføres bra. Dansefoten rører lett på seg, et lite smil om munnviken etablerer seg.
Inspirert av 90-tallets pianohouse og litt grøtete vokal, får vi «Desire». Låten føyer seg i rekken av lignende spor på Communion, uten at det er et stort minus.
Years & Years har en optimistisk vibb over låtene. Det er avvæpnende og lett kost for øregangene. Det skjer heller ikke så veldig mye fiksfakseri på scenen, øyene er rettet på konsertens egentlige stjerne, Olly Alexander. Han gjør seg heller ikke bort når han setter seg ned ved Korgen og leverer en ålreit ballade.
Så kommer konsertens høydepunkt. Blu Cantrells «Breathe», en kul, tolv år gammel r&b-kutt, blir covret på en god måte. Seigt og hyggelig. Bandet avslutter, til ingens overraskelse, med «King». Og naturligvis er det antydning til allsang på refrenget.
Alt i alt: På Øyafestivalens første dag får vi et hyggelig første møte med britene som kan bli enda bedre i årene som kommer. Men da er det essensielt at Olly Alexander får fortsette som bautaen i Years & Years.
Ali Soufi
