Ventetiden er omsider over for de mange som har lengtet etter Seattle-bandets drøyende tilbakekomst. Seks år etter forrige utgivelse, grunnet en pause på tre år, er indie-folk gruppa Fleet Foxes endelig klare med en oppfølger til de to formidable og kritikerroste albumene som presenterte rural, nostalgisk, barokk-inspirert pop i henholdsvis 2008 og 2011.
De lavmælte tonene på «Grown Ocean», siste låt ut på andreplata Helplessness Blues, blir plukket opp igjen på Crack Up‘s første spor «I Am All That I Need/ Arroyo Seco / Thumbprint Scar».
Her introduseres vi til en mørk, seig, akustisk låt med fokus på samspillet mellom Robert Pecknold og en kvinnestemme i svært lave registre. Stemningen er skremmende, hypnotisk før et brått skifte tar oss med til velkjent Fleet Foxes-territorium gjennom vakre vokalharmonier, klimprende gitarer, magiske fioliner og pulserende trommer.
Kvintetten leker seg med ulike overganger og eksperimenterer med forskjellige lydelementer, stemninger, melodier og hastighet i en og samme låt. Vi kastes stadig frem og tilbake mellom det melankolske, enkle og stillferdige til det insisterende, opprømte og effektfulle. «I Should See Memphis» er eksempelvis en hjerteskjærende vakker ballade med kun Pecknold, elegante strykere og akustisk gitar, før det skiftes til faretruende, ambient toner avslutningsvis.
«Cassius», «Nalads, Cassadies» og «Kept Woman» er behagelig, melodiske låter man kan drømme seg bort til i en blomstereng, ved vannkanten eller skogen i løpet av sommeren. Førstesingelen «Third of May/ Odaigahara» er en tilnærmet ni minutter lang fortelling formidlet gjennom dramatisk piano, gitar og flerstemt vokal og har, sammen med flotte «Fool’s Errand», muligens den mest like sounden fra debutplata.
Helhetlig befinner Crack Up seg i en mer dyster, ensom, episk og sørgmodig atmosfære sammenlignet med sine tre betydelig mer joviale forgjengere. Alt er likevel fremdeles svært gjenkjennelig i Fleet Foxes-universet bestående av luftige vokalharmonier over sentimental, rustikk folkpop.
Yordana Lieng Jakobsen
