Forrige gang han var i Oslo, ikke lenge etter at J Tillman slapp debutalbumet Fear Fun som Father John Misty, spilte han en nå legendarisk konsert på John Dee, konstant knugende på en whiskyflaske. Når han nå er tilbake er det den sobre, bakfulle Josh man møter – på et treff som både er vanvittig medrivende og til tider svært morsomt. På et sett som fordeles elegant mellom nevnte debut og årsferske I Love You, Honeybear har han perfeksjonert sin «slitne sjarmør»-country til fingerspissene.
Det er ingen overraskelse at han er en underholdende fyr. Tekstmessig skriver han noen av de mest bitende setningene i sjangeren. Som i konsertbeste «The Night Josh Tillman Came To Our Apt.»; «she says, like, literally, music is the air that I breathe, and the malaprops make me want to fucking scream, I wonder if she even knows what that word means, well – it’s literally not that». I samme ånd bryter han stadig vekk ned barrieren mellom scene og publikum, blant annet ved å ta spørsmål fra salen mot slutten av «Bored In The USA», kommentere sardonisk i samme låt «it’s a huge hit in America» og slenge ut små fylleanekdoter om Dungen, før han kommer på at de er fra et annet land.
Han er per nå den mest tydelige (og elskelige) frontpersonen countryrocken har. Et smidig møte mellom Nick Cave, Chris Isaac (også behørig kommentert underveis) og Iggy Pop – spesielt synlig på rockavslutteren «The Ideal Husband», som runder av et sett i tospann med «Hollywood Forever Cemetary Sings». Kruttsterk dose av et ego med en karisma sjeldent sett på en scene.
Heldigvis er det få låter man savner, det korte settet til tross. Jeg kunne ha tenkt meg både «Nancy From Now On» og «Now I’m Learning To Love The War», men «I’m Writing A Novel», «I Love You, Honeybear», og «Strange Encounters» holder i massevis. Sjarme, samspill og snakketøy er et uimotståelig triumvirat denne Øyakvelden.
Jørgen Hegstad
