Om dette skulle være første gang du hører om den amerikanske 20-åringen Dylan Baldi og hans Cloud Nothings: Du er unnskyldt. Under dette navnet har han riktignok gitt ut to album siden 2010, men den relativt snille, kjappe punkpoppen Baldi leverte på Turning On (2010) og Cloud Nothings (2011) skal herved vise seg bare å være for oppvarmingsrunder å regne: Utviklingen derfra til Attack On Memory er såpass drastisk at det nå i 2012 har blitt et helt annet band. Og for et band det har blitt.
Det er noe befriende utrendy over Baldi og hans tilnærming til låtskriving når han nå fjerner seg fra solfylte hooks og over til den mørkere delen av indierocken. Skygger av nittallets emo- og post-hardcoreband som Sunny Day Real Estate og Braid hviler over både refreng, tekst og produksjon (signert erke-ringreven Steve Albini), når Baldi skjevt, surt og ærlig lirer av seg tekstlinjer av typen «I thought I would be more than this» og «I need time to stop moving/I need time to stay useless» over skingrende riff og et trommesett nesten ubehagelig nære mikrofonen.
Stay Useless by Carpark Records
Attack On Memory har en beundringsverdig god albumdynamikk, der den hele tiden varierer fra det seige, monotone og suggererende («Wasted Days») til forløsende, kjappe perler som «Fall In» – sistnevnte her er for øvrig noe av det vakreste jeg har hørt i sin sjanger siden The Wrens’ «Everyone Chooses Sides» eller …And You Will Know Us By The Trail Of Deads «It Was There That I Saw You». Alt stemmer.
Det er usikkert hvor mye innvirkning Albini har hatt på utfallet her, men den livefølelsen de har fått frem i studio er imponerende. Det er lurvete og støyete men samtidig samspilt til tusen, og i denne dualiteten oppstår det hoderystende gode fuzzøyeblikk. At Baldi er en av undergrunnens beste melodiskapere blir også klarere enn noen sinne – det er ikke alle forunt å lage instrumentaler som tar balletak på Hüsker Dü på den måten han gjør på «Separation».
Cloud Nothings – No Future/No Past by Carpark Records
Attack On Memory er en gavepakke for alle som har et bankende hjerte for riffsterk, støyende rock som lener seg både mot punk, grunge og de skjulte godsakene som ble gitt ut på Vagrant på nittitallet. Cloud Nothings har levert et melodisterkt, egenartet og fandenivoldsk praktverk.
Jørgen Hegstad
