I anledning femtenårsjubileumet til bautaen National Rap Show, ble Jørgen Nordeng og Lars Sandness bedt om å opptre som Tungtvann for første gang siden svanesangen under Parkenfestivalen i 2007. Det ene ledet naturligvis til det andre, hvorpå nordlandsduoen er ment å holde to gjenforeningskonserter. Stryker man ren nostalgisk verdi fra ligningen, gjenstår selvsagt det samme spørsmålet som gjelder alle gjenforeninger: Er det i det hele tatt noe vits?
Jørgen Nordeng virker i hvert fall fast bestemt på at ettermælet hans under aliaset Jørg1 skal få skinne i nordlyset. Rent fysisk har han trolig vært i bedre form der han vugger tungt over scenen, men rapteknisk virker minimalt å ha forfalt med årene. 36-åringen spytter seg nemlig autoritært og upåklagelig gjennom konsertens glimrende innledende tyve minutter – med fast hypemann Jan Steigen grunnstøtt ved hans side.
Både «Mørketid» og «Pøbel» bekrefter at Tungtvanns var aller best på andreplata Mørketid (2001), takket være dens sympatiske beretninger om å være uglesett av bygdebeistet over kledelige østkystbreakbeats – og denne siden av duoen holder seg fortsatt nærmest sjokkerende godt halvannent tiår senere.
Men så slår hjemmebrenten inn i blodet som lyn fra klar himmel. «Alt kan repeteres» er fortsatt mer en maltraktering av Jokkes katalog enn noen form for hyllest. Den blodharry raprocken leder oss videre inn i sexismen (Jørg1 mener på sin side at «kvinnesynet» fra scenen er topp); påfølgende «Supermann elsker» og «Jenta fra i fjor», begge fra albumdebuten Nord og ned, er støpt av frastøtende, ignorant slagg som vanskelig lot seg forsvare da, og i desto mindre grad i dag. Dette er den utålelige midtsekvensen som hindrer Tungtvanns tilbakekomst i å føre seg selv inn i historiebøkene.
I tredje og siste akt makter imidlertid Poppa Lars å lede Jørg1 og Steigen inn i minst like dansevennlig (og langt mindre idiotisk) terreng. «Sinnsyk» fra Siste skanse er den smørblide dancehallflørten Nordeng kun har klart å drømme om som soloartisten Joddski, mens «Bransjehora» fortsatt er Tungtvanns utvilsomt mest eviggrønne tre minutter. Og om det er intendert eller ei: Nordlendingene gjør lurt i å stryke deres avskyelige date rape-forherligelse fra klassiske «Ubudne gjesta».
Med det tar Tungtvann anno 2014 kanskje likevel et ørlite steg i retning mot en bedre verden. Så joda, det finnes vits i å blåse nytt liv i gamle bragder.
Kim Klev
