Mangt et punk-hjerte ble varmt da det ble klart at legendene i Wannskrækk skal gjenforenes på scenen under årets Øya og Pstereo-festivaler.
I løpet av de siste årene har vi som var for unge til å se favorittbandet live i deres glansdager hatt mye å glede oss over. Både Raga Rockers, Turboneger, Seigmen og nå Wannskrækk har hatt sine respektive gjenforeninger, og gjenforeningkonserter.
Dermed har vi som fortsatt hadde til gode å komme ut av mors mage under deres storhetstid muligheten til å få et glimt av de store norske rockeheltene.
For det er ikke bare bare å være storfan når du er født i 1990, og var ni år gammel da Seigmen ble oppløst.
Dårlige og barnslige
– Jeg tror at det Wannskrækk gjør nå er veldig lurt. Å holde to eksklusive konserter bidrar til å opprettholde mystikken og heltestatusen rundt bandet, slår Terje Nilsen, rockehistoriker ved det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, fast.
Wannskrækk ble dannet i 1978, og var i sin tid et av de viktigste punkbandene i Norge. Etter å ha blitt store i de alternative miljøene, stagnerte bandet. Det var ingen som ville gi ut plate med en gjeng punkere fra Trondheim.
I 1985 holdt de avskjedskonsert, og kort tid etterpå relanserte de seg selv som Dum Dum Boys. Terje hadde aldri trodd at Wannskrækk skulle gjenforenes, men at de nå skal spille to konserter synes han er stas. Terje har nemlig en spesiell historie knyttet til Wannskrækk.
– I 1982 var jeg manager for bandet Straw Dogs. I forbindelse med utgivelsen av Leatherface holdt vi konsert, og Wannskrækk var oppvarmingsband. Jeg husker at vi syns de var utrolig barnslige, og at de spilte dårlig. Vi får bare håpe at de spiller bedre nå enn det de gjorde på fritidsklubben på 80-tallet, ler historikerne.
Økonomiske grunner?
Raga Rockers har gitt oss slagere som «Hun er Fri» og «Noen å Hate». Bandet startet i 1982 med Michael Krohn i spissen. I 1991 takket de imidlertid for seg.
De neste årene spilte de noen konserter rundt om i landet, hovedsakelig av økonomiske grunner, og i 1994 la de ut på avskjedsturné. Turneen endte med at bandet fikk ny giv, og i 1995 var Raga Rockers tilbake for fult, og har holdt stødig kurs siden.
Raga Rockers «Slakt» fremført på NRK i 1989:
-Topp!
Stian Saure er en av de som kan betegnes som litt over gjennomsnittet glad i Raga Rockers. Etter å ha blitt blitt av basillen i 2002, konstaterer han med at han har sett flere konserter enn de fleste.
– Jeg synes det er topp at band har gjenforeninger og gjenforeningskonserter. Michael Krohn har jo selv vært klar på at de gjør det hovedsakelig for pengenes skyld, og det syns jeg er helt greit, forteller Stian.
-Jeg tror det var en litt annen stemning på konsertene på 90-tallet. Mitt forhold til Raga er bygget på de konsertene jeg har vært på siden 2002, så jeg er veldig glad for at de ble gjenforent.
Heroinsammenbrudd
Også Turboneger har hatt sin oppløsning og gjenforening. Bandet ble startet i 1988, og etter å ha loket i undergrunnen i noen år tok de verden med storm i 1996 med platen Ass Cobra. I 1998 sa det stopp. Guttene var slitne, og vokalist Hank Von Helvete hektet på heroin.
Fire år senere så Turboneger igjen dagens lys under Quart-festivalen, til stor glede for tusener av trofaste Turbojugends.
-Ubeskrivelig bra!
– Da jeg fikk beskjeden om at Turboneger skulle oppløses i 1998, kom det som et sjokk. De hadde nettopp gitt ut en fantastisk plate, og bruddet kom som lyn fra klar himmel. Det gjorde forferdelig vondt, forteller Sivert Storø, tidligere leder av Turbojugend Trondheim.
Han har fulgt bandet trofast i 14 år, og da ryktene om en gjenforening begynte å svirre var trønderen mildt sagt lykkelig.
– Vi hadde jo aldri sett for oss en gjenforening. Hans hadde flyttet til Lofoten, og vi kunne ikke forestille oss at Turboneger noen gang kom til å spille igjen. Det var så ubeskrivelig bra at de skulle gjenforenes! Det var nesten like stort som da Kiss tok på seg maskene igjen i 1996.
Slutten?
I 2010 valgte Hank Von Helvete å forlate Turboneger, og fremtiden til bandet er usikker. Sivert har tro på at Turboneger kommer til å gjøre noe sammen i årene som kommer, men om det kommer til å bli Turboneger slik vi kjenner det fra før er han usikker på.
– Jeg tror de kommer til å komme med en «best of»-plate, og kanskje spille noen konserter. De er jo gode venner hele gjengen. Om de kommer til å komme med noe nytt materiale er jeg ikke så sikker på.
Penger eller kjedsomhet?
Etter å ha blitt oppløst i 1999 sto de mørke heltene i Seigmen nok engang på scenen i 2005 og 2006. En håndfull konserter ble spilt, og liveplaten Rockefeller og DVDen Fra X til Døden ble gitt ut. I 2008 spilte de to utsolgte konserter på Operaen.
Hvorfor velger egentlig et band å holde en eller to gjenforeningskonserter?
– Det er så klart mange årsaker til at et band velger å ha gjenforeninger og gjenforeningskonserter. Kanskje kjeder de seg, og vil spille sammen for gøy? En mulighet er at de rett og slett savner å spille sammen. Det kan naturlig nok også ha økonomiske årsaker. Det ligger mye penger i musikkopptredener, forklarer rockehistoriker Terje Nilsen.
Som å være tenåring igjen
Turbojugend-Sivert tror at noen band gjenforener seg hovedsakelig for pengenes skyld, men håper at det er noen som gjør det mest for publikum og musikken.
– For oss som er litt eldre er det å se gjenforeningskonserter som å bli ungdom på nytt. Jeg syns det er utrolig bra at blant andre Wannskrækk nå skal spille to konserter, forteller Sivert.
Penger eller ikke, vi som oppdaget Wannskrækk som kvisete 16-åringer i 2006, og de som har sine beste ungdomsminner fra 80-tallets skittne fritidsklubber er i alle fall lykkelige.
Se Raga Rockers «Hun Er Fri» på P3-sessions:
