Cubansk/mexicansk-amerikanske Camila Cabello har siden bruddet med gruppa Fifth Harmony i 2016 tatt internasjonale hitlister med storm, blant annet med landeplagen «Havana» fra 2018.
Hun har samarbeidet med store popnavn som Shawn Mendes (med et kjæresteforhold til følge), Pitbull og Machine Gun Kelly, i tillegg til å ha sluppet to album. Nå er Cabello klar med sin tredje fullengder, «Familia».
Denne plata går dessverre raskt i glemmeboka, og funker best som eksempel på ultrakommersiell pop.
Kraftig generisk
Forrige plate, «Romance» handlet i stor grad om forelskelse og forholdet til Mendes, mens «Familia» skal være en pilegrimsreise hjem til røttene på Cuba og i Mexico.
Dermed skal intensjonene være klare før åpningssporet «Celia». Den er antagelig oppkalt etter en av tidenes største cubanske artister, Celia Cruz, men åpner med en klassisk, mexicansk mariachitrompet.
Det som følger den lovende trompeten er dessverre en smertelig generisk reggaeton-låt. Ingenting å merke seg, ingenting å sitte igjen med, og ingenting å huske. Og dette er bare starten på en lang og pregløs opplevelse.
Omtrent hvilken som helst av disse låtene kunne blitt plassert som boksmusikk over lykksalige videomontasjer av rike par i starten av 20-åra på glamping gjennom Latin-Amerika.
Superkommersielt
«Familia» er også et glitrende eksempel på hva som skjer når kommersielle interesser står høyere enn musikalske ambisjoner. Her har et pengesterkt maskineri stått på laboratoriet og pugget algoritmer og oppskrifter på verdens aller tryggeste samlebåndspop.
For om denne plata skal være en retur til Cabellos kjære Cuba og Mexico, hva pokker gjør Ed Sheeran og Willow Smith her? Vel låter det som «latinsk musikk» slik vi har kjent den de siste 100 årene, men kan det ikke like gjerne tenkes at man har klasket sammen to store melkekyr for å selge mest mulig?
For å ta Ed Sheeran først: Hva den erkebritiske rødtoppen har med cubansk og mexicansk musikk å gjøre er helt umulig å dekode. Låta han gjester er dessuten platas desidert svakeste. Den har det nitriste navnet «Bam Bam», og funker kun som ypperlig eksempel på vaskeekte babymusikk helt blottet for inspirasjon og krydder.
Jeg er overbevist om at han er her utelukkende på grunn av sitt store navn. Vi lager en popstjerne her, så få med de andre personlighetsløse popstjernene for å kynisk tvinge henne inn i forbrukernes bevissthet.
Kynisk og kalkulert
Willow Smith er også like kulturelt malplassert, men hun er i alle fall en genuint talentfull artist som har lagt et par strålende år bak seg, blant annet med den svinaktig gode poplåta «Meet Me At Our Spot» sammen med Tyler Cole.
Låta Smith gjester, «Psycho Freak», er ikke på langt nær like ille som Sheerans, selv om den ligger musikalsk milevis fra Cuba og Mexico. Med unntak av den panamerikanske reggaeton-rytmen er det lite som minner om Cabellos påståtte pilegrimsreise her.
Smiths særegne vokal er en kjærkommen, frisk bris på en ellers klam og irriterende repetitiv låt. Jeg mistenker likevel at Smiths hjelpende hånd bare er flaks. Musikalsk tror jeg nemlig det har vært null ambisjoner om å lage en brukandes låt, og at Willow er hentet inn fordi hun kommer rett fra en enorm medgangsbølge på TikTok.
Enslig lyspunkt
Det er imidlertid ikke bare sorg å spore, selv om det neimen ikke er langt unna. På den allerede 10 måneder gamle «Don’t Go Yet» tar Cabello endelig sine egne ambisjoner på alvor, og leverer en leken og spenstig flamenco-krydret godbit.
Dette er en dansbar og energisk latinopoplåt med sterk melodi, så når man vet at hun kan prestere dette er det nesten så resten av plata føles enda svakere.
Cabellos «Familia» blekner for eksempel kraftig i sammenligning med en annen spansktalende artist som har brakt en lignende sjanger i godt ry i det siste, nemlig Rosalías «Motomami».
Men selv om man prøver å overse sjangeren og lovnaden om å hylle de cubanske og mexicanske røttene er dette aldri mer enn superlett, ultragenerisk pop. Du vil neppe huske annet enn nevnte «Don’t Go Yet», og på det meste vil du kanskje sitte igjen med en følelse av at du nettopp har sett en elendig romantisk komedie fra 2005.
Du er glad for at det er over, og du er glad for at du aldri trenger å tenke på dette igjen. Den heteronormative jenta fikk den heteronormative gutten, bikkja overlevde, og kaffe latten hadde evig hjertepynt i skummet. Og ingen brydde seg.
Camila Cabellos tredje album «Familia» ble gitt ut fredag 8. april.
LES FLERE ALBUMANMELDELSER:
LES MER OM MUSIKK:
