Det er lite som blir lagt imellom når presseskrivet som følger med Morten Myklebust omtaler 26-åringen fra Oslo som «artistenes egen favoritt». Slike betegnelser innebærer som regel at man snakker om en visjonær – en musiker med nye ideer som krever både tålmodighet og kunstnerisk forståelse.
Det vakre albumhøydepunktet «She She» er i så fall det nærmeste denne albumdebuten kommer noe slikt – en slags varm og forsiktig tolkning av noe Coldplay kunne gjort anno Parachutes, fargelagt med dump paukelyd, klokkespill og beskjeden bassgitar. Pluss i boka må også gis for det truende og store gitarklimakset på «Over The Sea». Men selv disse øyeblikkene, som er Myklebust på sitt mest tenkte og finpussede, gir likevel aldri inntrykk av at han har ambisjoner om å skille seg ut fra mengden. Morten Myklebust ender dessverre opp som et nesten urtypisk bidrag fra en musiker med «singer/songwriter»-merkelappen.
«All The Love That You Can (Generic Song)» fremstår sånn sett som et slags selvbevisst og -ironisk statement. Men selv om dette er albumets klart kjedeligste låt, illustrerer den likevel skiva i sin konsentrerte form: dette er lavmælte kassegitarlåter om kjærlighet og lengsel. «I’ve never even tried to be found, to hear those «I love you»s/But I don’t miss them much, ’cause in the end she was a temporary friend» fra «Temporary Friend» er en annen invitasjon til den sjarmerende, jovisst, men fryktelig generiske gutteromsskjørheten.
Morten Myklebust – «She She»
Det er mye som må ligge til rette for at en duett skal fungere, men ting roter seg til når Susanne Sundfør bidrar på «Away». Ikke bare føles Sundfør malplassert i form av at hun overmanner både Myklebust og hans vennlige underlag, men de to synger også tvers gjennom hverandre behøver jeg å nevne «Snowed In At Wheeler Street» nok en gang?).
I det store og det hele er «hørt det før for mange ganger»-faktoren skrikende. Men den største svakheten ved Morten Myklebusts debutalbum er likevel at han altfor ofte tviholder på å holde låtene innelåst og ubesudlede på gutterommet, og med det nekter dem å vokse seg tilstrekkelig store og vakre.
Kim Klev
