Sånn gjør du julefeiringa litt mer bærekraftig

Une henter julematen i søpla, Iben bytter ribba med nøttestek og Ola Ravn snekrer sine egne julegaver. Hvordan kan julefeiringen bli mer miljøvennlig?

Julegaver. Julemat. Juleplast. Julesvinn.

Det er mye man kan si og mene om jula og vårt forbruk i den koselige, og litt stressende høytiden som mange av oss elsker.

Men kan vi gjøre noe for klimaet og miljøet, midt i julestria?

Møt fem unge ildsjeler som alle har tatt et valg om å gjøre julefeiringa litt ekstra bærekraftig. ♻️

 

Christine har bestemt seg for å redusere julegavene, og fullstendig kutte ut de fysiske gavene. I år er det kun bytting eller opplevelser som står på «handlelisten». Foto: Henriette Dæhli

 

🌎 Dropper julegavene 🌎

– Hva med å gi bort tid?

Det hele begynte for to år siden da familien til Christine Lange (19) innså at flere av julegavene bare ble liggende i skuffer og skap. Siden bestemte de seg for at julegaver ikke lenger skulle være en del av høytidstradisjonene.

– Vi er fortsatt åpne for å gi gaver om det er noe vi trenger. Ofte finner jeg også alternativer slik som kafébesøk, kinoturer eller rett og slett tilbringe tid sammen. Man sier jo ofte at man ikke har tid til å møtes i jula, men hvis du dropper julehandelen så har man plutselig det.

Det er bedre for miljø, klima og helse, tror Christine. Hun er lei av forbrukersamfunnet, og tenker mye over det i jula.

– Det er et press for å kjøpe julegaver, men jeg trenger sjeldent mer enn det jeg allerede har. Det er en grense for hvor mange ting du skal ha. Går du over den så blir du jo ikke noe lykkeligere.

19-åringen er generelt opptatt av en bærekraftig livsstil.

– Vi lever i et forbrukersamfunn. Å redusere gaver kan bidra til at vi tilbringer mer kvalitetstid sammen, og slutter å fokusere på det materialistiske.

Hun spiser lite kjøtt, kjøper som regel gjenbruk og deler ofte med venner om det er noe hun ikke lenger bruker.

– Hvis jeg skal se for meg et perfekte samfunn i fremtiden så ville det vært mindre fokus på materialisme og mer på å dele det vi har. Bruktbutikker, reparasjonsmuligheter og kanskje felles dyrkingsområder for mat.

I år skal Christine blant annet bytte et klesplagg med en venninne.

– Det blir jo på en måte en julegave. Hun har valgt ut noe fra mitt klesskap, og jeg har valgt ut noe fra hennes. Så gjør vi en kveld ut av det, og bytter.

Likevel forstår hun at det ikke er alle som kommer til å ta samme standpunkt som henne selv.

– Men hvis du først skal gi en fysisk gave så kan det for eksempel være noe fra en bruktbutikk eller noe hjemmelaget, kanskje et håndskrevet kort. Man kan også være kreativ med innpakningen. Jeg har ofte note-papir liggende som jeg kan pakke det inn med, eller noe tøy-stoff som du ikke bruker. Da blir det også mer personlig.

Venninnen til Christine har valgt seg ut en jumpsuit fra skapet hennes. Hun har fått velge helt fritt, men det har også Christine. Foto: Henriette Dæhli

🤔 Hva: Kjøper ingen fysiske julegaver.

🎄 Hvordan: Hele familien har avtalt å droppe julegavene – bortsett fra tilfeller der vi virkelig trenger noe.

📅 Når: Vi begynte med det i 2017.

❓ Hvorfor: For et bedre miljø og bedre helse.

👍 Største fordel: Det er bra for miljøet, jeg slipper stresset og investerer mer tid i menneskene rundt meg.

👎 Største utfordring: Familier som feirer med unge barn. Men da kan man gi barna gaver, gjerne brukte, og heller være konsekvent med at de voksne ikke gir til hverandre.

🤩 Reaksjoner fra andre: Jeg sier alltid ifra til venner at jeg ikke kjøper julegaver, og det har kun vært positive reaksjoner. Samtidig så gir jeg jo innimellom opplevelser.

💰 Utgifter: Man sparer selvfølgelig mye penger på å redusere julegaver.

🗺️ Sted: Er fra Ås, og bor i Trondheim.

 

Ola har lenge hatt en forkjærlighet for treverk. Nå har det blitt tradisjon å snekre sine egne julegaver. Rimelig og miljøvennlig, mener han. Foto: Helene Mariussen

 

🔨Snekrer sine egne julegaver🔨

– Jeg har alltid laget julegaver i tre. De fleste begynner med hjemmelagde gaver fra sløyden på barneskolen, og jeg slutta bare aldri med det.

Ola Ravn Hassel (28) er en flittig møbelsnekker i Trondheim og har blant annet bygd sitt eget minihus av gjenbruksmaterialer sammen med kjæresten Line. Alle gjenstandene i huset er enten kjøpt brukt eller lagd selv.

– Det har blitt vår leveregel og en utfordring som gir mestringsfølelse. Men det var litt vanskelig å få tak i ting som ikke kan snekres, som en potetstampe, ler han.

I syv år har han lagd julegaver til hele familien. Den største hitten er hjemmesnekrede puslespill.

– Utover julekvelden pleier det å tikke inn telefoner fra tanter og onkler som lurer på hvordan de skal få løst nøtten.

Det er ikke snakk om hvilket som helst puslespill. Delene former figurer som ofte innebærer en oppgave: å plukke delene fra hverandre.

– De er kanskje ikke like kostbare, men den emosjonelle betydningen blir større.

Tradisjonen startet etter at Ola opprettet en snekkerklubb da han var i lærling. Da det begynte å nærme seg jul ble det naturlig å lage noen julegaver.

– Videre har det bare blitt en juletradisjon jeg kan kombinere med det jeg liker mest å gjøre: lage ting. Jeg tror mange vil oppleve en stor glede med å lage noe fysisk med hendene. Dessuten slipper du å handle noe som er produsert i en fabrikk i Kina.

Ola Ravn tar fram en liten bit av alm, et ganske dyrt materiale om det kjøpes på trevarehandelen.

– Det er synd å kaste noe som er så eksklusivt. Det er et perfekt overskuddsprodukt det kan lages små ting av.

Ideene til puslespillene finner han gjerne på nettet. Årets utgave ser ut som et lite kors.

Ola Ravn skjærer almen i flere deler, så de utgjør flere pinner. Pinnene bores det hull i, og utstyres med fire plugger før pinnene settes oppå hverandre.

– Pluggene ligger og «flyter» inni, så uansett hvilken vinkel man holder gjenstanden i vil det alltid være en plugg som holder delene fast. Poenget er å finne en måte å plukke pinnene fra hverandre.

– Hva er fordelen med hjemmelagde gaver?

– Når jeg tenker over det så er det nesten ingen ting man trenger. Alle har alt, på en måte. Skal man da kjøpe nytt bare for å ha noe finere?

Selv mener Ola det er en glede å kunne kombinere hobby og julegaver.

– Det er positivt for miljøet, men hovedgrunnen til at jeg lager gavene er fordi jeg finner mye glede i å lage noe. Alle snakker om julestria. Jeg har ikke noe særlig julestri, sier han.

🤔 Hva: Snekrer julegaver.

🎄 Hvordan: Bruke enkle bruksanvisninger til å lage puslespill.

📅 Når: Siden 2012.

❓ Hvorfor: Fordi det gir mestringsfølelse og juleglede.

👍 Største fordel: Slipper masseproduserte produkter.

👎 Største utfordring: Ingen så langt.

🤩 Reaksjoner fra andre: Familien setter pris på det. Det har blitt en hyggelig juletradisjon, og folk begynner å ønske seg nye ting.

💰 Utgifter: Null utgifter om det brukes trerester.

🗺️ Sted: Trondheim.

 

Une lar seg ikke skremme av litt søppel-lukt i jakten på brukbar mat. I det siste har hun også begynt å spre det glade budskap om «dumpster diving» på instagramkontoen «unececilie». Foto: Henriette Dæhli

 

🗑️ Plukker julemat fra søpla 🗑️

Du har kanskje hørt om «dumpster diving»? Fenomenet som har fått folk over hele landet til å kikke en ekstra gang ned i søppelcontainerne utenfor matbutikken. Ja, til og med klatre oppi.

Alle med ett og samme formål – å jakte på kastet, men likevel spiselig mat.

– Det er utrolig spennende, men veldig trist. Det er helt vilt å se at vi kaster så mye god mat. Spesielt i jula. En gang fant vi 300 sjokoladeplater.

Une Cecilie Oksvold (27) er student i Trondheim, og setter både økonomi og klima i fokus i hverdagen.
27-åringen begynte å «dumpster dive» i 2016, og har ikke sett seg tilbake siden.

– Vi ofrer både dyr og natur, også kaster vi det. Det er et stort system som er skakkjørt.

I dag blir hun trist av «dato-skrekken», som hun kaller det.

– Folk vet ikke hva de kan og ikke kan spise. Kylling og fisk skal man selvfølgelig være forsiktig med, men det er så mange tørrvarer, melkeprodukter og annet som fint kan spises etter utløpsdatoen.

I romjula er det mye gull å hente utenfor matbutikkene, forteller hun.

– Det er spesielt mye som går i søpla fordi det er mange helligdager der matvarene går ut på dato.

Og er du lei julematen? Da kan juleribba heller bli en nydelig asiatisk rett, med det rette tilbehøret og tilberedningen. Det handler om å være kreativ, mener Une.

Samtidig tror hun ikke veien til et mer bærekraftig samfunn er å rette pekefinger mot forbrukeren, men oppfordre alle til å ha et bevisst forhold til mat.

– Det er ikke alle som kan eller har lyst til å «dumpster dive», men vi må også være flinke til å utnytte den maten vi har hjemme. I jula skal vi ha for mye av alt. Hva med å kutte litt ned på mengden?

Une anbefaler å lete litt ekstra i romjula. Da kan det være mye gull å hente i containere utenfor matbutikker. Foto: Henriette Dæhli

🤔 Hva: «Dumpster diver».

🎄 Hvordan: Etter butikkens stengetid sjekker jeg hva de kaster av mat i søppelcontainerne. Vi ser på datostempling, vurderer temperaturen ute og tar utvalgte varer med hjem. Så skyller vi alt. Åpner, lukter og lar det ligge litt. Noe spises, noe fryses og noe må dessverre kastes igjen.

📅 Når: 2016. Det varierer. I perioder med mindre skolearbeid kan jeg gjøre det flere ganger i uka.

❓ Hvorfor: For å spare både penger og miljø, og litt fordi det er veldig spennende.

👍 Største fordel: Å «dumpster dive» i jula gir en god start på året, rent økonomisk.

👎 Største utfordring: Familie-kjøleskapet kan fort være stappfullt i jula, men da kan man heller være bevisst familiens matsvinn.

🤩 Reaksjoner fra andre: Mange er fascinert, og de vil bli med på det.

💰 Utgifter: I begynnelsen levde samboeren min og jeg en hel måned på gratis mat.

🗺️ Sted: Er fra Brekstad, og bor i Trondheim.

 

Iben er aktiv medlem i Noah. I år var julebordet på en vegansk kafé i Trondheim. Foto: Henriette Dæhli

 

🌱 Plantebasert julaften 🌱

– I begynnelsen var mamma redd for at jeg skulle dø. Hun trodde det var for lite næring i maten.

Iben Sofie Kristensen (27) orket ikke tanken på at dyr måtte lide for at hun skulle være mett. For tre år siden bestemte hun seg derfor for å bli veganer – men valget ble ikke mottatt helt som hun ønsket.

– Folk tar det ofte personlig, siden det nettopp er et personlig standpunkt. Jeg har selv familie som drifter gård, og det kunne fort bli diskusjon om temaet. Jeg forsøker å unngå det.

Med årene ble valget også et som handlet om klima, miljø og helse.

– Selve produksjonen av dyrene, og eksport/import-næringen er også skadelig. Å spise kjøtt er blant det verste du kan gjøre for miljø og klima. Og juletradisjonene våre er ofte forbundet med en rekke kjøttretter.

Men det finnes så mange gode alternativer, mener Iben. Slik som nøttestek eller soyaribbe.

– Jeg spiser «vegisterkaker» i brun saus, i tillegg til det vanlige tilbehøret. Kålrabistappen lager jeg også vegansk. Mamma sier til og med at min kolerabistappe er bedre en hennes.

Hun ønsker at flere skal få øynene opp for alternativene som er mer miljø- og dyrevennlig.

– Familien har heldigvis blitt mer støttende. I fjor spiste mamma selv vegansk middag på julaften.

– Julen skal være en tid som handler om kjærlighet, glede og gavmildhet. Da tenker jeg at man ikke bør feire det med kjøtt på middagstallerknen. For vi må også tenke over hvordan dyrene har det, og hvordan vi skal få en bedre klode i fremtiden.

Iben synes julematen smaker mye bedre som kjøttfri. Både for samvittigheten – og smaksløkene. Foto: Henriette Dæhli

🤔 Hva: Veganer.

🎄 Hvordan: Spiser kun plantebasert kost.

📅 Når: 2016 – etter å ha vært vegetarianer i tre måneder.

❓ Hvorfor: Dyrevelferd, miljøhensyn, menneskerettigheter og helse.

👍 Største fordel: Julemiddagen. Den har blitt mye bedre.

👎 Største utfordring: Å være rundt middagsbordet – spesielt på julaften. Jeg prøver å unngå å se på andre sine tallerkner.

🤩 Reaksjoner fra andre: I dag lager flere av vennene mine og familien veganske måltider når jeg kommer. Og Mamma er veldig støttende.

💰 Utgifter: Kjøtterstatning er dyrt, men jeg bruker som regel bønner så da blir det ganske rimelig.

🗺️ Sted: Er fra Askøy, og bor i Trondheim.

 

Inviter venner på restemat-middag for å unngå matsvinn, foreslår Livø Blakar. Foto: Helene mariussen

 

🍖 Unngår matsvinn 🍖

– Det er mange som har sluttet å spise kjøtt fordi det er mer miljøvennlig, men det hjelper ikke å droppe kjøttet hvis man kaster like mye mat som før, sier Livø Blakar.

Livø er psykologistudent ved NTNU og kommer selv fra gård i Lom. Hun har dermed opplevd matproduksjon på nært hold hele livet, og vet hvor ressurskrevende prosessen er. Budskapet hennes er klart: man må unngå å kaste maten.

– Man skal ha respekt for ressursene det krevet å produsere mat, sier hun.

– Det spiller ingen rolle om det er nøttestek eller vegan-burger om maten uansett går i søpla. Det er bra at folk er veganere altså, og jeg skal ikke blande meg borti hva folk spiser eller ikke, men spis alltid opp maten man kjøper.

Selv spiser hun kalkun på julaften, og kaster aldri rester. Slik har tankegangen vært i familien siden hun var liten. Om det blir julemat til overs kan alt brukes til noe nytt senere, mener hun.

– Det man ikke spiser opp på julaften kan man bruke som pålegg dagen etter. Har man lagd nok til flere middager går det an å bytte ut tilbehøret slik at man får en ny middag.

– Eller inviter venner på restemat-middag, foreslår hun.

Dessuten er det overraskende mye mat som kan fryses ned.

– Da jeg bodde på hybel som yngre forvellet jeg mye grønnsaker fordi jeg reiste mye hjem i helgene. Jeg kjøpte grønnsaker på tilbud, kokte det, og frøys det så tvert ned. Mange kaster også bananer bare de blir litt brune, men de kan også lett fryses ned.

Det viktigste er å være pragmatisk, mener hun. Man trenger ikke bli veganer for å være miljøvennlig. Det viktigste er å fokusere på tiltakene som er gjennomførbare i hverdagen.

– Man må være pragmatisk i det man selv kan gjennomføre. Det går an å være miljøvennlig uten å legge om hele livet sitt, smiler Livø.

Livø er selv fra gård og har opplevd matproduksjonen på nært hold. Foto: Helene Mariussen

🤔 Hva: Unngå julematsvinn og ha respekt for ressursene det krever å produsere mat.

🎄 Hvordan: Fryser ned mat, bruker restene til å lage en ny middag eller inviterer venner på restefest.

📅 Når: Det har bare alltid vært en implisitt praksis som ligger i familievanene våre.

❓ Hvorfor: Hvert år kastes tonnevis av mat, noe som er lite vennlig for klimaet.

👍 Største fordel: Det er et enkelt tiltak det går an å gjennomføre i hverdagen.

👎 Største utfordring: Ingen.

🤩 Reaksjoner fra andre: Ingen spesielle reaksjoner.

💰 Utgifter: Det er spesielt økonomisk for studenter å anvende all mat man kjøper.

🗺️ Sted: Er fra Lom, og bor i Trondheim.