The National, Enga
Deilig mørke midt på ettermiddagen.
Se konserten her!
Brooklyn-baserte The National er et kontradiksjonenes band: De ser ut som en gjeng middelaldrende naturfaglærere på pub-til-pub-runde, men deres Joy Division-møter-Tindersticks-nevroser mer enn snuser på et stadionformat U2 verdig. Vokalist Matt Berninger prøver tilsynelatende å skjule seg bak mikrofonen mesteparten av tiden, men fra tid til annen bryter han overflaten med en punk-snerrende avlevering av sine ofte overraskende kyniske og mørke tekstlinjer. Bak den elegante tristessen skinner alltid verdighet og håp. Og listen fortsetter.
Allerede fra første låt på Enga, den smellvakre snutten «Start A War», er det åpenbart at The National har nådd toppformen etter lang tid på landeveien. Dynamikken og dramaet ligger tjukt smurt utenpå «Racing Like Pro», «Mistaken For Strangers» og «Ada» fra den episke sisteskiva Boxer, mens «Abel» pumpes ut med en desperasjon som gjør det vanskelig å skjønne at de faktisk er de dempede, inderlige numrene som sitter best hos det voluminøse Øya-publikummet. Men det er det altså.
Konserten avsluttes som forventet med politisk snert i form av «Fake Empire» og «Mr. November». Førstnevnte skildrer den amerikanske tidsånden med hjerteskjærende nøyaktighet («we’re half awake in a fake empire»), mens bandet har relansert «Mr. November» som en hyllest til presidentkandidat Barack Obama. Jeg krysser fingrene og konstaterer at det i alle fall ikke står på musikken.
Marius Asp
Se «Start a war»
Se «Raising like a pro»
Se «Mistaken for strangers»
Se «Ada»
Se «Abel»
Se «Fake empire»
Se «Mr. November»
