September 2016. Høstsemesteret har akkurat kommet i gang ved Ungarns største og eldste universitet, Eötvåos Loránd University (ELTE). Skolens psykologilinje er populær, også blant nordmenn – rundt 200 norske studenter har kommet inn på utdanninga. Ingunn Bjørnseth (31) er en av dem.
Nå er hun klar for det andre og siste året av mastergraden sin. Om noen måneder skal hun søke om arbeidslisens hjemme i Norge, noe hun er avhengig av for å kunne få praksisplass etter endt studie. Når praksisperioden er omme kan hun søke om autorisasjon, altså den godkjennelsen hun trenger for å kunne kalle seg klinisk psykolog. Først da vil hun endelig være i mål.
I utgangspunktet er det ingen grunn til at Ingunns planer ikke skal gå i boks – de norske ELTE-studentene har fått lisens uten problemer i nesten 15 år, selv uten det tradisjonelle, norske profesjonsstudiet.
Men denne høsten blir alt plutselig snudd på hodet: En tidligere ELTE-student skriver på Facebook at hun har fått avslag på søknad om arbeidslisens i Norge. Hun får ikke praksisplass, ei heller søkt om autorisasjon. Ryktet sprer seg fort i det norske studentmiljøet. Hva skjer nå?
– Det var en dyster dag. All motivasjon forsvant. Jeg ble helt tom, sier Ingunn.
Noen dager seinere, i begynnelsen av oktober, kommer Helsedirektoratet hjemme i Norge med en offisiell uttalelse: Ungarske myndigheter har opplyst om at utdanningen fra ELTE ikke gir rett til autorisasjon og yrkesutøvelse som klinisk psykolog i Ungarn, og dette er grunnen til at de norske studentene ikke vil få lisens framover. Det er dårlig stemning blant nordmennene i Budapest. Vil de noen gang kunne kalle seg psykologer?
Master, men ingen lisens
Mai 2017. – Jeg har ingen problemer med å forstå utålmodigheten og frustrasjonen i denne saken. Den deler vi med studentene.
Anne Farseth har ekte fortvilelse i stemmen. Dette er ikke første gangen avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet uttaler seg om psykologikonflikten, som egentlig er ganske komplisert – i hvert fall for utenforstående.
– Årsaken til endringene vi gjorde i fjor høst skyldes ny informasjon fra ungarske myndigheter. Tidligere bygget praksisen vår på at en master fra Ungarn kvalifiserte til å utøve klinisk psykologi, men den nye infoen vi fikk viste at dette ikke var tilfelle. De tidligere søknadene, som altså ble godkjent, hadde blitt behandlet etter et annet regelverk, forklarer Farseth.
Utdanningen ELTE-studentene tilbys er slett ikke dårlig, understreker direktøren – tvert imot er det en solid mastergrad de sitter igjen med. Dette er etterspurt kompetanse på det norske arbeidsmarkedet, påpeker hun. Men autorisasjon får de altså ikke.
– Studentene i Ungarn mangler kliniske emner og en del praksis, og ikke minst ferdighetstrening som bidrar til integrasjon mellom teori og praksis. Dette er en viktig del av det norske profesjonsløpet, sier Farseth.
Mange av de norske studentene som har fått avslag fra Helsedirektoratet, har anket vedtaket. Direktoratet jobber fortsatt med å samle inn mer informasjon, slik at alle fakta er på bordet når klagesakene skal behandles. I utgangspunktet skulle studentene fått svar i slutten av februar, men da ble fristen utsatt til mars. Deretter ble det satt en ny frist: Studentene skulle få svar i slutten av april. Nå har april blitt til mai, og det har fortsatt ikke dukket opp noe nytt fra Helsedirektoratet.
Kanskje studentene får vite noe innen måneden er omme – eller kanskje ikke. Foreløpig er det ingen som kan si noe sikkert.
– Alle studentene får en individuell vurdering av sin sak – vi gjør en konkret vurdering av den enkeltes bakgrunn, sammenlignet med den norske profesjonsutdanningen. Vi har hentet inn et faglig råd for å gjøre denne sammenligningen, og i henhold til fag- og rammeplanen kan vi tydelig se hvilke områder det er mangler i. Generelt er studentenes basisfag godt dekket, men de mangler kliniske emner, konstaterer direktør Farseth.
Mister motivasjon
I Budapest tilbyr universitet de norske psykologistudentene ekstra fag innenfor mangelområdene, slik at de skal ha større sjanse for å få linsens. Ingunn Bjørnseth tar 71 studiepoeng dette semesteret.
– Skolen har vært utrolig hjelpsom. De tilbyr flere kliniske fag, og en norsk professor ble hentet inn for å ha et fag i norske lover, regler og etikk. Vi bruker helgene til studier og er på skolen stort sett hele tiden, sier hun.
Maja Tømte Boye (26) har også tatt på seg ekstra studiepoeng denne våren, til tross for at masteren snart skal leveres. Motivasjonen hennes har fått en solid knekk de siste månedene.
– Noen mener at hele situasjonen burde fungere som en ekstra motivasjon – «nå skal vi vise dem», men jeg har ikke helt klart å få den innstillinga, sier Maja.
Hun brukte lang tid på å vurdere ulike alternativer før hun flyttet til Ungarn, og det første året var hun både stressa og skeptisk. Kunne dette opplegget sidestilles med profesjonsutdanninga? Til slutt ble hun trygg på at mastergraden ville gi henne psykologtittelen hun har ønsket seg så lenge. Maja har fortsatt tro på at det vil ordne seg, særlig siden det europeiske overvåkningsorganet, ESA, har engasjert seg i saken etter at en tidligere ELTE-student klaget inn Helsedirektoratets nye praksis – men saken og saksbehandlingen har vært en belastning.
– I sommer skal jeg jobbe en del som miljøterapeut der jeg hadde praksis, men jeg trenger også en pause for å roe ned etter et hektisk og krevende år. Det sier jo litt om hvordan det har vært.
Droppet ut
Maja er ikke den eneste som er sliten og lei. Tilbake i september, da de dårlige nyhetene fra Helsedirektoratet nådde Budapest, var det flere elever som mistet motet fullstendig. En av dem var Jenny Lauvås Kayser (26). Hun pakket tingene sine og satte seg på flyet hjem til Bergen.
– Det var demotiverende å fortsette. Du får høyt studielån av å studere ved universitetet, og det virket ikke som saken kom til å løse seg med det første. Derfor valgte jeg å ta en pause, sier Jenny.
Hun var ferdig med en bachelor i psykologi ved ELTE og hadde begynt på mastergraden da hun tok avgjørelsen. Å ta valget om å hoppe av var vanskelig, men siden det har vært lite utvikling i saken siden hun flyttet hjem fra Ungarn, angrer hun ikke. Jenny synes det er kjipt at hun har brukt så mye tid og penger på studiene. Før hun begynte på bachelor- og masterutdanningen i Ungarn, gikk hun årsstudium i psykologi i Bergen i to år mens hun prøvde å komme inn på profesjon.
– Jeg føler oppriktig at jeg har kastet bort noen år. Jeg har hatt ei fin studietid og lært mye, men det føles litt bortkasta. Jeg ville nok aldri flyttet til Budapest om jeg visste at det ikke ledet til autorisasjon som psykolog i Norge, sier Jenny.
Har du falt til ro med tanken på at du kanskje aldri blir psykolog?
– Ja, jeg må jo nesten bare det. Jeg tror det er bedre å godta det enn å håpe at det skal ordne seg, og så bli skuffet. På en annen side er det ingenting annet jeg virkelig vil gjøre, sier Jenny.
Selv om norske studenter ofte blir oppfordra til å reise til utlandet, er det ikke nødvendigvis en fordel å ta prestisjetunge studier – som psykologi eller medisin – i et annet land enn Norge. Det er mange som tenker at dette er en «enklere» vei mot en høytstående yrkestittel, tror Jenny.
– Jeg føler at det er mange fordommer mot oss. Jeg vil ikke fullføre studiet i Ungarn hvis det ikke blir godkjent, da jeg tror jeg kan møte fordommer hos framtidige arbeidsgivere fordi jeg har studert i Ungarn, sier hun.
Borte bra, men hjemme best?
– På første skoledag sa en av foreleserne våre at utdanningen vi har her i Norge er enestående, den beste i verden. Da er det ikke rart at norske studenter tenker at vi har den beste utdannelsen, sier Ida Maria Brennhaugen (25).
I fjor høst startet hun på profesjonsutdanninga ved NTNU, etter å ha tilbrakt tre år på skolebenken i Tyskland. Også der studerte hun psykologi, vel vitende om at hun ikke ville bli klinisk psykolog etter endt bachelor. Hjemme i Norge har hun mer eller mindre starta på nytt, selv om noen av de tyske fagene har blitt godkjent. Totalt vil hun bruke nærmere ni år på å oppfylle psykologdrømmen sin – men det er verdt det. Ida er uansett ikke i tvil om hvordan hun hadde reagert hvis hun var en del av den norske studentgjengen i Ungarn akkurat nå: Hun ville blitt fly forbanna.
– Det er veldig uheldig at folk som har studert i flere år ikke får godkjent utdanninga si. En master i psykologi er tipp topp, men det er jo ikke derfor disse studentene har reist til Ungarn – de vil jo bli kliniske psykologer. En master blir ikke det samme i det hele tatt.
Hvis hovedproblemet med den ungarske utdanninga er manglende praksis, burde det ikke være noe problem å ordne opp, mener Ida. Hun rister oppgitt på hodet.
– Depresjon er den nye folkesykdommen, og vi trenger flere psykologer i årene framover. Norge mister ekstreme ressurser hvis vi ikke satser på disse studentene, mener Ida.
– Det er kanskje forskjeller mellom den ungarske utdannelsen og profesjonsløpet i Norge, men jeg tror variasjonene mellom de norske universitetene er minst like store.
«Er ELTE-studentene gode nok?»
I Bergen sitter Marius Stavang (28), som har vært en del av profesjonsstudiet i Bergen de siste fem årene. I likhet med Brennhaugen begynte han på en «vanlig» psykologibachelor før han kom gjennom nåløyet, og han merket en viss forskjell da profesjonsløpet var i gang: Undervisningen var mer spisset.
– Vi som går profesjonsløpet i Norge får en utdanning som er særlig tilpasset det norske helsevesenet. Vi kan ikke velge noen fag selv, utdanningsløpet er låst slik at det sikres at vi oppfyller kvalifikasjonene for den norske psykologrollen. Utdanningen i Ungarn holder sikkert høy kvalitet, men utdanningsløpet er mindre standardisert og har mindre integrert praksis. Dette gjør ikke at Ungarn-studentene er dårligere, men at de er mindre tilpasset den norske psykologrollen enn det vi er, mener Marius.
I fjor høst, ikke lenge etter at de første sakene om Ungarn-konflikten dukket opp i mediebildet, steg han selv inn i debatten. I kronikken «Er ELTE-studentene gode nok?» tok han for seg den norske profesjonsutdanninga, som etter hans mening inneholder avgjørende elementer for å bli en god psykolog her til lands. «Jeg stiller meg kritisk til om disse elementene kan dekkes gjennom et mer generelt bachelor-/masterløp med supplerende praksis», skrev Marius – og fikk blandet respons i retur.
Ikke overraskende var det flere ELTE-studenter som hevet øyenbrynene.
– Det er selvfølgelig synd på studentene i Ungarn, men jeg følte at debatten trengte en mer saklig vinkling enn som så. Jeg sier ikke at studentene ikke bør få lisens, for det har jeg ikke kunnskap nok til å si noe sikkert om. Likevel stiller jeg spørsmål om et generelt bachelor- og masterprogram, som det de har i Ungarn, gir deg den samme kompetansen som et profesjonsløp, sier Marius.
Tor Levin Hofgaard, som er president i Norsk Psykologforening, er også kritisk til studieløpet i Ungarn. «Profesjonsstudiet i psykologi har, i likhet med blant annet medisinstudiet, en innretning og et formål som skiller seg grunnleggende fra et tradisjonelt bachelor-master løp», skrev Hofgaard i et innlegg hos Dagens Medisin i oktober – og stilte seg bak Helsedirektoratets vurderinger i saken. Det norske profesjonsløpet er utvilsomt den lureste veien å gå hvis man har lyst til å jobbe i det norske helsevesenet, konstaterte Hofgaard.
Uviss ventetid
Psykologiforbundet, med tidligere visepresident Arne Holte i spissen, er av en helt annen oppfatning.
– I Norge slår vi oss på brystet og sier at vi har verdens beste psykologutdanning – og slik var det kanskje en gang i tida. Men nå har mange land kommet etter, og de tilbyr like gode utdannelser som det vi har her, mener Holte.
Psykologiforbundet har gjort en faglig vurdering av mastergraden ved ELTE, og vurdert den opp mot den nasjonale planen for profesjonsutdanning i psykologi. I et brev til Helsedirektoratet skriver forbundets styre at ELTE-studentene er bedre kvalifisert til klinisk arbeid i Norge enn både studenter fra Danmark og fra enkelte av de norske studiestedene.
– Helsedirektoratet må selvfølgelig forholde seg til visse regler, men jeg mener at de feiltolker dem, sier Holte.
Anne Farseth i Helsedirektoratet understreker at alle gjør det de kan for å gi Ungarn-studentene et oppklarende svar så fort som mulig, og at hun skjønner hvor krevende situasjonen er – også for potensielle arbeidsgivere.
– Men det endrer ikke det faktum at vi må behandle studentene etter de reglene som gjelder. Søkerne har vært behandlet etter feil regelverk tidligere, og det er dette som er bakgrunnen for vår praksisendring, understreker hun.
– De som har lisens jobber under veiledning i dag. For øvrig er det de samme vurderinger som gjør seg gjeldende for disse når de skal søke om autorisasjon etter at lisensperioden er slutt.
Farseth vil helst ikke uttale seg om når den endelige avgjørelsen er på plass – eller hva den vil innebære for studentene i Budapest.
– Vi har fått med oss at noen studenter har tatt tilleggsemner og teoretisk påbygning i håp om at dette skal hjelpe dem, men foreløpig har vi ikke sett at dette kan føre til lisens, sier direktøren.
For ELTE-student Ingunn Bjørnseth er det uaktuelt å gi opp drømmen om å bli klinisk psykolog. Hun mener Helsedirektoratet prøver å gjemme seg bak begrunnelsen om at de må vurdere hver enkelt student som søker om lisens individuelt, og derfor ikke kan gi dem en liste med konkrete mangler.
– Å reise til utlandet for å studere psykologi er ingen snarvei til yrket, men det føles som Helsedirektoratet mener at det er det vi prøver på, sier Ingunn.
