De tre gjestene fra Frankrike har inntatt feriemodus.
22 år gamle Gabriel Richard sitter i bar overkropp lent opp mot husveggen på Nordre Hestnes gård i Balsfjord i Troms. Ved siden av ham ligger Emilie Remaud (22) og Celia Gomez (24) henslengt i en hjemmelaga utesofa.
Rundt dem smyger kattene seg i sommertempo omkring på gårdsplassen på leting etter kos.
– Det føles helt klart som ferie, smiler de bredt.
Så avbryter plutselig bonden på gården idyllen i dét han roper: – Hestene har stukket av!
De tre gjestene kommer seg på beina i en forrykende fart.
– Hadde ikke greid det uten wwooferne
På Nordre Hestnes gård bor det 15 islandshester, 55 lam, 35 sauer, to geiter, to hunder, fem katter og 40 høns.
Her bor også bonden Bård Skjalgson Andreassen.
I tillegg til dyrene dyrker Bård grønnsaker og bær på tomta, og ifølge ham selv er de nå på god vei til å bli fullstendig selvberga på både kjøtt, fisk, grønnsaker og bær.
Bård forteller at han ikke hadde greid å drive småbruket uten hjelp fra wwooferne.
– Jeg tar i mot 20-30 wwoofere fra hele verden hvert år. Her har det vært folk fra både Australia og Svalbard.
Andre bønder har spurt Bård om han ikke er skeptisk til å slippe ukjente folk så nært innpå livet sitt, men det kjenner han seg ikke igjen i.
– Vi har jo hvert vårt hus og blir det dårlig stemning, ja så er det jo bare å dra. Jeg har tatt i mot wwoofere i ti år, siden 2009, og det har vært fine folk alle sammen!
Verdensomspennende bevegelse
Wwoof er en verdensomspennende bevegelse og organisasjon som samler frivillige som vil møtes og lære om en mer bærekraftig levemåte med økologisk jordbruk.
Det startet allerede i 1971 i England under den formelle betegnelsen «Working weekends on organic farms», eller arbeidshelger på økologiske gårder.
Da flere ønsket å forlenge arbeidet utover helgene ble navnet endra, og nå står det for «World wide opportunities on organic farms», fordi det heller ikke dreier seg om jobb, ifølge organisasjonen. Man jobber nemlig sjeldent fulle dager som wwoofer, men avtaler å hjelpe til noen timer hver dag mot at man får leve der, bo og spise gratis.
Som vertsbonde betaler du ingenting utover kost og losji, og som frivillig er målet å hjelpe til med dagligdagse oppgaver på gården og lære om hvordan man driver økologisk jordbruk ulike steder i verden.
Det er ingen begrensning på hvor lenge man kan bli værende på en gård, det avtales med vertene på forhånd. Bård, på Nordre Hestnes gård i Balsfjord, forteller imidlertid at noen har hatt planer om å være der i noen uker, men endt opp med å bli i et halvt år.
Fra vindyrking til alpakka og rismarker
Det er registrerte gårder i wwoof-bevegelsen i over 120 land, og de fleste landene har koordinatorer som vet hva man kan gjøre på de ulike gårdene og hvem som driver dem.
For å wwoofe i et bestemt land må man først registrere seg på sidene til wwoof i det landet man ønsker å besøke.
Verden rundt er det stor variasjon i hva man kan lære på de ulike gårdene. I Australia frister gårder for eksempel med birøkting, ormbruk, ysting, vindyrking og gjerdebygging.
I Chile kan man besøke gårder som spesialiserer seg på hagearbeid og -dyrking i urbane strøk, lære hvordan ta hånd om alpakka og lamaer, og jobbe med fremstilling av olivenolje.
I Romania kan man drive med esel eller geiter, mens man i Kina kan lære mer om risdyrking, te- eller blomster.
– Etter ei uke skjønte jeg at dette kunne være lidenskapen min
Norsk-amerikanske Kaja Ludvigsen fra Oslo hadde ingen stor interesse for gårdsbruk før hun reiste på sin første wwooof-tur til USA for to år siden.
Hun brukte det som en mulighet til å utforske området hvor hennes mor vokste opp i USA, og ikke minst var det en måte å reise og oppleve på en billig måte.
– Jeg elsket ideen med å få mat og opphold mot å jobbe, mens man samtidig kunne møte likesinnede, forteller Kaja.
Den første gårdsopplevelsen ble derfor på en skolegård nord i California, like utenfor San Francisco, hvor hun var frivillig i to måneder.
– Etter den første uka på gården skjønte jeg at det å jobbe med hendene og lære om bærekraftig matproduksjon rett og slett kunne være min nye interesse og lidenskap.
På gården i California høstet hun grønnsaker som fant veien til bondens marked, hun melket geiter, tok hånd om kyllinger og ender, i tillegg til å lære om kompost og nyttig jordsmonn.
Ødeleggelse og ansvar
I dag sier Kaja at hele wwoof-erfaringa har ført henne inn på en ny retning i livet.
– Etter den første turen har jeg reist til Azula, et samfunn i Portugal hvor jeg tok et toukers langt kurs i permakultur, jeg var frivillig på en hestegård i Sør-Spania og jeg gleder meg nå til å ta fatt på en master i landbruksøkologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til høsten.
Kaja mener vi ikke kan ignorere at mange av systemene vi har satt til verk i det moderne samfunnet rett og slett er katalysatorer for miljømessig- og menneskelig ødeleggelse, samtidig som vi er avhengige av nettopp naturen rundt oss for å overleve.
– I Norge er vi privilegerte fordi vi har tilgang på et hav av ressurser, vi kan reise og har penger – og dermed friheten til å være en uavhengig forbruker. Samtidig koster det mye at vi innehar dette privilegiet. Vi har et stort ansvar med å jobbe mot å fornye og gjenopprette elementer som har lidd under våre valg.
Gjennom wwoofingen har Kaja tenkt mye over hvordan vi forholder oss til naturen rundt oss.
– Vi kaller det for problemer og trusler, når det egentlig er vi som trenger å tenke gjennom livsgrunnlaget vårt, alt fra utdanning, politikk og økonomi. Vi må gi mindre makt til store konserner og mer til individer og mindre, lokale samfunn.
Selv tror hun at noe er i endring, og at flere begynner å stille spørsmål ved hvordan vi lever og forholder oss til hverandre og naturen rundt oss.
– Slik at vi blir ett med naturen, isteden for å ødelegge den.
– «Nær-wwoofing» er mer klimavennlig
Når vi først er inne på miljø, så er det greit å minne om at man ikke må reise langt for å være wwoofer.
Vemund Jensen, som er den nasjonale koordinatoren for Wwoof Norge, forteller at «nær-wwoofing» har tatt mer av i andre deler av Europa, enn her i Norge, foreløpig.
– Det er en veldig klimavennlig måte å wwoofe på, ettersom man ikke trenger å reise så altfor langt for å komme fram, man får sett og opplevd mer av sine egne nærområder, og man har en ekstra fordel ved at man wwoofer i samme klima som der man selv bor i.
Fordelen ligger i at man kan ta med seg det man lærer og bruke det hjemme i sin egen hage, om man vil dyrke sin egen mat etter at man har wwoofa.
Per nå finnes det omlag 1000 registrerte wwoofere her hjemme, inkludert vertsgårder.
Familie
På Nordre Hestnes gård i Balsfjord er det ingen timeplan.
– Vi bare tar det litt som det kommer, som i en familie, sier Gabriel fra Frankrike.
Selv om de kaller hverandre en familie nå, etter noen uker sammen, var det ingen av dem som kjente hverandre før de møttes her.
Nå deler de to køyesenger på samme rom, og drar på turer sammen når de ikke sanker egg hos hønene, luker ugress, reparerer ting på gården, eller løper etter hester som har stukket av.
De tre franskmennene sier de kjenner seg heldige med Bård, bonden de er hos nå.
– Han er veldig kul og vi kan for det meste gjøre som vi vil, bare vi hjelper ham innimellom, forteller Emilie.
Innimellom låner de bilen og kjører inn til Tromsø sentrum, de tar båten ut på fisketur eller rir med hestene.
– Det er mye å finne på her.
Er du nysgjerrig på hva de gjør i løpet av en dag på Nordre Hestnes Gård? Se video av wwooferne øverst i saken!
– Det er derfor jeg er her
Som registrert wwoofer kan man vurdere bøndene man har besøkt, og Bård i Balsfjord har full score på nettsidene. Det var derfor Celia ønsket å reise akkurat hit. Også virka det ganske kult å oppleve at sola aldri går ned.
Gabriel ville til Norge fordi han liker å gå i fjellet, noe han har gjort nesten hver dag mens han har vært her.
– Det er mye lettere å leve et sunt liv her. Når jeg kom hit bestemte jeg meg for å kutte ut sosiale medier, slå av mobiltelefonen og bare være til stede.
Han nyter stillheten i Balsfjord, samtidig som han lærer om gårdsbruket på Nordre Hestnes gård.
– Det er viktig for meg å finne ut hvordan jeg kan leve livet mitt på en best mulig måte, som også er sunn for jorda på sikt. Det er derfor jeg er her.
De tre franske gjestene har alle bestemt seg for å wwoofe igjen, men vet ikke hvor.
– Det er jo så mye å velge mellom og alt er bare et tastetrykk unna. Man kan egentlig dra hvor man vil, når man vil, sier Celia.
