Bergenserne kom nærmest fra intet og rett inn til tittelen «et av Norges mest lovende band» for kun kort tid siden – blant annet hjalp det på å skifte navn fra City Of Dead Unicorns og å ha et liveshow som virkelig fungerte som øyeåpner – mye på grunn av vokalist Sondre Haugs intervalltrening-aktige allstedsnærværelse i ren Les Savy Fav-stil, og grom-singelen vist under:
Den er også å finne på dette debutalbumet, hvis største styrke er at de har klart å kanalisere denne live-energien over på plate og samtidig låte skummelt tighte til å fortsatt være rundt kristenruss-alder. Produksjonen er ellers relativt konservativ – milevis unna, for eksempel, den eksperimenteringsvijlen som gjorde Sigh & Explodes debutplate så bra, men det er energien som er Social Suicides beste kort her.
Dette, samt at de er vennlige nok til å tøe opp sitt relativt dystre og sjangertro hardcoreuttrykk med låter som nettopp «5th Man On A Dead Man’s Grave», «Broken Pilgrims» og den herlig titulerte «Martyricon». Det er viktig at de stundom har øyeblikk som nesten innbyr til allsang, for det gjennomgående temaet er tungt og spekket med religiøse symboler (det er profeter, engler, martyrer og skjøger i hopetall her), samt at åpningslåten «Mail From The Watchtower» bare kan antas handler om reklamemateriell fra Jehovas Vitner.
Det er imidlertid lett å leve med dette når Broken Pilgrims til syvende og sist er et vellåtende, nådeløst og medrivende stykke hardcore, og som debutalbum er det overbevisende og så godt som fritt for barnesykdommer. Broken Pilgrims er akkurat passe tro mot sjangeren, samtidig som de solide dryppene av egenart gjør at de innfrir alle forhåndsforventningene. I tillegg skaper de nye, noe som gjør at man allerede gleder seg til det vanskelige andrealbumet.
Jørgen Hegstad
