Jeg 
snakker selvfølgelig om Imagine Dragons. Bandet som er umulig å plassere noe som helst sted – mest av den grunn at de har materiale som kan please fans av de fleste sjangre. Dette har uansett vist å resultere i gode listeplasseringer, gullstatuetter i fleng og generelt gigantisk suksess til tross for å være et hat/elsk-band for folk flest.
Sammen med Kygo har de laget en uskyldig liten sak som ikke vil noen vondt, med mindre en liker låter uten altfor forutsigbare drop og kanskje ønsket å høre noe nytt da. Her er det nemlig mye gjenkjennelig.
En trenger ikke å være spesielt dedikert for å fordøye denne låta, men det trenger nødvendigvis ikke å være en dum ting. Problemet er at dette er så irriterende streit fra to parter som har mottatt såpass mange anerkjennelser at en føler seg nesten snytt. Denne låtas rette element finner sted i en DJ-bås på en festival som siste artist ute klokka 4 om natta, hvor det eneste som kan holde folk flest gående er å høre noe lite truende, lett og upbeat.
«Born To Be Yours» er det magre kjærlighetsbarnet som med lite gevinst klarer å trekke frem noe nytt blod hos noen av artistene. Kygo gjør akkurat det han har gjort helt siden han startet disse greiene. BPM-en er som før, det er tropisk og alt det der og droppet kommer selvfølgelig rett etter en altfor knapp oppbygning, litt som et dårlig foreplay. Imagine Dragons bidrar med det eneste som kan sees som en fellesnevner i låtene deres: Dan Reynolds ukarismatiske vokal som starter alle strofer med et raspete stønn. Låta er først og fremst en stemningsbærer – og ikke så veldig mye mer enn det.
Marit Johansen
