Mika: The Boy Who Knew Too Much
[Casablanca / Universal]
Kalkulerende kabaretpop fra Mika.
Albumtittelen «The Boy Who Knew Too Much» spiller på en eventyrfigur av en gutt som ser inn i en dimensjon der man kan være seg selv, i rosa genser og med fantasivenner på gutterommet. Mika lager lett pop spunnet rundt mantraet «husk, du er laget av gull, uansett bakgrunn og legning!» Og ære være alle som kan minne oss på egenverdien vår – og samtidig få oss til å danse. Men allerede singelen «We Are Golden» bragte et drag av beregning.
Misforstå rett, en og annen Mika-låt er supert krydder i hverdagen. Men låtene er ikke slitesterke nok: for mange fyllvers innimellom halleluja-musikalrefrengene. Her jukser Mika seg til et høyt energinivå, som insisterende smil på en revyskuespiller: «hold-det-for-guds-skyld-oppe!!»
Mika har plukka med seg alt han kan finne i sporet etter Beatles og Elton John («Dr. John»), Pet Shop Boys («Rain») og George Michael («Touches You») – og de gangene de toner ut i insisterende overproduserte vokalharmoni a la Disney-TV-serier blir det usigelig slitsomt. Og dessverre ikke vakkert nok når det prøver å være vakkert. De verste forsøkene på å lage drømmepop er de som bare blir kjedelige, som på «By The Time».
«The Boy Who Knew Too Much» har sitt bruksområde og et par fengende låter. Men revy er en sjanger med flere fallgruver enn garantier for store opplevelser. Det skal mye formidlingsglede til for å skinne gjennom «revyfjeset» Mika tar på seg på flere av sangene. Skal man først leite etter perler i pop med musikal-kvaliteter, er det lett å finne mer originale og gode dramatiske bidrag både hos nevnte Pet Shop Boys, Rufus Vainwright og for den saks skyld også hos tidligere Mika.
Siri Narverud Moen
