The New Pornographers: Together
[Matador/Playground]
Trygt og godt album fra The New Pornographers, men det er ikke slik vi vil ha dem.
Et eller annet sted like etter Twin Cinema (2005) bestemte The New Pornographers seg plutselig for å bli et ordentlig band. Dette var en forferdelig avgjørelse for de av oss som hadde elsket dem tidligere, for det betød i dette tilfellet at medlemmene skulle dra i samme retning – albumene skulle bli mer helhetlige og lyden skulle være mer polert og avrundet.
Resultatet ble det søkk kjedelige Challengers (2007), der den tidligere så refreng-eksplosive AC Newman plutselig ble innviklet og innadvendt, Neko Case aldri turte å gaule i så det skrallet i veggene (som på Mass Romantics mest rystende øyeblikk ”Letter From An Occupant”) og surpompen Dan Bejar fikk skrudd låtene dit han ønsket: mot det dølle Dylan-terrenget der hans andre band Destroyer har ligget og fått altfor mye positiv oppmerksomhet i en årrekke nå.
Kanadiernes tvangstanke om å ville bli dissosiert med powerpopsjangeren førte dem altså på mange måter inn i anonymitet, noe de til en viss grad har gjort noe med her på Together (eksempelvis viser ”Your Hands (Together)”, ”Together” og ”Silver Dollar Jenny” god form).
Dessverre insisterer de fortsatt på en unødvendig kompleksitet (”A Bite Out Of My Bed” og ”Daughters Of Sorrow” har fantastisk anslag, men føles fort overlesset med vendinger), og noen ganger lager de ballader som ikke hører hjem noen steds (gjespefesten ”My Shepherd”).
Jevnt over føles det som om de holder igjen på sin egen popteft, jamfør denne trangen til å fjerne seg fra powerpoppen, og dette har vi også sett på den nedadgående utviklingen på AC Newmans solodiskografi – den en gang så virile hovedmannen bak totusentallsklassikere som ”The Slow Descent Into Alcoholism”, ”All For Swinging You Around”, ”Use It”, ”The Laws Have Changed”, «Twin Cinema» og et dusin andre.
På Together låter de større, mer gjennomtenkt og tryggere på seg selv enn tidligere, men The New Pornographers’ styrke har alltid vært rastløsheten og de kreative forskjellene innad i bandet. Når de nå fremstår som et helhetlig band har det meste av magien forsvunnet.
Jørgen Hegstad
