Det er ingen tvil om at sølvvinneren i årets Urørtfinale, Synne Sanden, har et og annet gående for seg både som låtskriver og artist. Under årets by:Larm så jeg henne på den vesle scenen i kjelleren på Oslo-klubben Revolver, der hun – tross enkelte feilsteg – konsoliderte de jevnt høye forventningene til denne andreplaten.
Les konsertanmeldelse: Synne Sanden, by:Larm ’13 (4/6)
Et av problemene med konserten – en hang til det maniert teatralske og «interessante» – har dessverre vokst seg ytterligere hørbart på Climbing The Rainbow. Låtene formelig bugner av smarte vendinger og sinnrike arrangementer, men melodiene – selve fundamentet i denne sammenhengen – oppleves gjennomgående som Sandens svakeste kort. Da hjelper det lite å presse dem til bristepunktet med innfall, om de er aldri så sprelske.
Synne Sanden er på sitt beste når hun fokuserer på å tømme en god idé for hele sitt potensiale. Thomas Dybdahl-duetten «In Your Embrace» er enkel, men vakker, og Susanna Wallumrød-samarbeidet «Can I Trust» balanserer en sterk melodi med et hektende driv. Singelen «The King In My Kingdom» er allerede en etablert suksess – et uimotståelig hook nennsomt bygd ut i alle de riktige retningene.
http://www.youtube.com/watch?v=iBw2sqHaiDw
Men på for mange andre av disse elleve uforholdsmessige lange sangene – snittlengden er fem minutter – sitter jeg som lytter igjen med en opplevelse av at det prøves for hardt.
«Blood On His Hands» går Katzenjammer i næringen hva folkloreflørtende gjøgleri angår, mens tittelsporet, «I Coloured It Pink» og avsluttende «Tiger’s Net» alle fremstår som uforløste, kaotiske og litt daterte forsøk på å skape dramatisk kunstpop. Jeff Buckley-skrålingen på den ellers enerverende “Outside Your Door” skal jeg være raus nok til å forbigå i stillhet.
Synne Sanden er fortsatt ung og lovende, og det er gledelig at hun fortsetter å prøve ut nye strategier for musikken sin. Neste gang håper jeg bare det er grunn til å hive etter pusten av ren glede, ikke utmattelse og frustrasjon.
Marius Asp
