Anmelder Siril Heyerdahl syns idéen om ein ujålete, utradisjonell superhelt er bedre enn filmen i seg sjølv.
Siril Heyerdahl anmelder :
Superhelter har poppa opp som paddehatter i filmer og tv-serier den siste tida og de er alltid veloppdragen og selvoppofrende mens de forsøker redde verden. Derfor er det utrolig digg å se superhelten Hancock drikke whiskey til frokost og antaste forbipasserende kvinner. Hans halvhjertede forsøk på å bekjempe kriminalitet ender alltid opp med millionødeleggelser og søksmål. Dessverre er ideen til filmen bedre enn filmen selv. Og jo mer edru Hancock blir, jo mer ordinær blir filmen også. Jeg var dessverre mer gira etter å ha sett traileren til Hancock enn etter selve filmen.
Superhelt med spritånde og skinnvest
Mens andre superhelter digger litt for trange superheltdrakter trives Hancock (Will Smith) best med lue, 80-talls skinnvest, utvaska t-skjorte og spritånde. Denne utypiske superhelten prøver å bekjempe Los Angeles kriminalitet, men det får alltid konsekvenser.
Som når han redder en kar som er i ferd med å få seg selv og bilen sin knust av toget. Da ender redningsaksjonen med en smørje av vraka biler og tog. Det Hancock trenger er en rådgiver for å gjøre en ordentlig helt av ham. Heldigvis er mannen han redda livet til nettopp en PR-rådgiver. Ray heter han og er spilt av Jason Bateman (Arrested Development, Juno). Når Ray tar med den håpløse helten hjem for å møte sønnen (Jae Head) og kona Mary (Charlize Theron), kommer Mary med svært rare blikk rettet mot Hancock. Hun sier ingenting, men vi aner at det ulmer noe under overflaten.
Nødløsning
Jeg vil ikke si for mye, men når Mary halvveis ute i filmen forklarer hva hun mente med de merkelige blikkene, endres filmens tematikk helt. Dessverre virker det nye, mer seriøse plottet om superhelters opphav og eksistens som en konstruert nødløsning for å fylle filmens lengde.
Regissør Peter Bergs har omtalt Hancock som en action-komedie og action, det får vi. Effektene imponerer når den klumsete Hancock knuser det meste av bygninger, veiskilt og biler han krysser på sin vei.
Will Smith ødelegger
Filmen inneholder også noen morsomme scener, som når Hancock kaster en hval på en båt, men filmen er på langt nær så morsom som den kunne og burde ha vært. Det gir jeg Will Smith skylda for. Sannsynligvis er det målet hans om å bli oppfatta som en seriøs skuespiller som ødelegger. For etter at Hancock blir edru blir han også tankefull, deprimert og altfor seriøs.
Supermans fiende er Lex Luthor, Batman kjemper mot Jokeren og Hancock mot… myndighetene? En ekte helt trenger en skikkelig fiende. Og selv om Hancock ikke er noen tradisjonell superhelt savner jeg spenningen mellom det gode og det onde. Særlig når han etter hvert utvikler seg til å bli en ganske så ordinær superhelt. Vel og merke møter vi en usympatisk fransk 10-åring og en slem bankraner, men ingen av dem etableres nok til at vi virkelig rekker å hate dem.
Stinker av middelmådighet
Superman kan rasere en by, men likevel få klapp på skulderen hvis han har fakket en kjeltring. Hancock får en regning på 7 millioner dollar. Jeg har savnet en morsom film som bryter stereotypiene om hva en superhelt er. Hancock er et hederlig forsøk på dette, men resultatet stinker av middelmådighet.
