En r&b-artist som benytter seg av det norske språket med troverdighet, lokal forankring og teft? Det har stått høyt på min personlige ønskeliste i en årrekke nå. Med det 20 år gamle hypertalentet Arshad Maimouni – Grønlands selverklærte store sønn – synes bønnene hørt. På papiret, i det minste.
Radiosingelen «Definere meg» var nemlig en av fjorårets låter, uansett sjanger. Den traff meg og andre urbane kjaker som en kjærlig knyttneve fra venstre. Årets oppfølger «Valuta, glitter og gull» er mer enn tilfredsstillende. Utgangspunktet kunne med andre ord knapt vært bedre.
Dermed er det synd hvor famlende seansen på Youngstorget fremstår. Maimouni bryter med den eneste ukrenkelige konvensjonen tilknyttet sjangeren: i levende live er stemmen hans på sitt beste veik – på sitt verste synger han direkte pottesurt. Musikalsk blir det også gjennomgående for spinkelt og monotont, og verken band eller hovedperson tar eierskap til begivenhetene i det halvfulle teltet.
Mot slutten tar det seg en smule opp. Det skyldes i stor grad kompisen Kaveh, som pumper tilstrekkelig energi inn i gjesteopptredenen sin til å overta scenen fullstendig. Derfra og ut er momentumet på vei tilbake i lokalet, men «Valuta, glitter og gull» blir aldri den ruvende avslutningen både Arshad og publikum sårt kunne trengt.
Med mer rutine og dertilhørende guts er Arshad kjapt et navn for den nære fremtiden. Vi får bare smøre oss med tålmodighet på veien dit.
Marius Asp
