Bandmessig innavl er blitt hverdagskost i det bergenske hardcoremiljøet. Det har seg nemlig slik at to tredjedeler av Blood Commands besetning, samt Remi Arefjord fra Social Suicide, samt Bjarte Haugland som livegitarist, trakterer instrumentene i det som er et band med en lite konstant medlemsbase. Bare vokalist Stein Erik Fæø står igjen fra originalbesetningen datert til ti år bak i tid, den gang prosjektet gikk under navnet Distortion Deadline.
Det er åpenbart at den vrælende Fæø er en frontmann som ikke gir seg lett, noe som muligens skyldes at han er den eneste i bandet med et utelukkende fokus på Jeroan Drive. Han skal nok av den grunn ha de største dosene ære for at en oppfølger til platedebuten The Stones Remain In Silence fra 2007 slippes i løpet av året.
Rimelig lovende låter fra den kommende andreplata har blitt sluppet, til tross for at også disse tydelig demonstrer problemet med søskenkjærligheten i vestkystens hardcoremiljø. De låter på mange vis skremmende likt både nevnte Social Suicide og Blood Command, der lydbildet baseres på klassiske punkriff, en energisk hardcoreånd og ikke minst et åpenbart melodisk tilsnitt. Begge de nevnte bandene viser imidlertid hakket hvassere låtskriveregenskaper enn Jeroan Drive.
Som liveband er det egentlig grunnleggende lite å syte over. Jeroan Drive er nemlig et band som kan, vil og vet hvordan pur hardcore skal spilles på en scene. Det må også sies at vokalist Stein Erik Fæø er en overraskende habil sanger og scenefigur, der han med overbevisende engasjement klarer å holde energien resten av bandet koker over med i sjakk.
Men i all hovedsak vet jeg at dette har jeg sett, hørt og bevitnet dette tidligere. Dette innebærer at man ser bort ifra én liten detalj; nemlig at dette er første gang jeg opplever Jeroan Drive på en scene. Surmaga som det høres ut: Det er trist å måtte meddele at absolutt ingen trenger Jeroan Drive, med unntak av vokalist Fæø i hans søken etter å få spilt i et like kult band som hans medsammensvorne.
Kim Klev
