Sondre Justad har i løpet av et lubbent år jobbet seg inn i landets musikalske bevissthet med radiovennlige, norskspråklige låter i krysningspunktet mellom pop, rock og modernisert visetradisjon. Musikken hans har åpenbart svært bred appell og det er mange som har rukket å bli begeistret for lofotværingen.
På et utsolgt Rockefeller disker Justad opp med et godt knippe låter fra sitt foreløpig eneste album, «Riv I Hjertet», og noen flunkende nye komposisjoner. Alt er pakket inn i fine, organiske poparrangementer som fremføres av et kyndig lite orkester. Lite dilldall og god stemning.
Det er tydelig at Justad har funnet sin oppskrift. Blant hovedingrediensene finner vi salgbar melankoli i tekstlig form, popsensibilitet med storslagne refrenger, behagelig lydbilde og et særdeles vinnende vesen. Gode ting dette, for all del, men både låtmaterialet og liveopptredenen bærer preg av lite musikalsk motstand og vilje til å utforske. Det blir rett og slett litt for veloppdragent og ensformig i lengden.
Når det er sagt har Justad noen virkelige perler i katalogen. «Nu Har Du Mæ» er en låt man både blir glad av og glad i. Intensiteten i «Riv I Hjertet», vel, river i hjertet. «Det E Over» er en deilig kontant skildring av et kjærlighetsbrudd, fra dumperens perspektiv. Skal man først gi noen kurven kan budskapet like gjerne leveres i falsett.
Det er også disse låtene som fungerer aller best i det timeslange settet. Ellers dukker ingen ringere enn Astrid S opp som duettpartner på «Tett Inntil Mæ». Det er innmari fint når de synger sart og tostemt over et beskjedent tangentkomp, men det blir ikke et stort høydepunkt. Justad følger opp med «Bli Hos Mæ», den oversatte varianten av Sam Smiths megaslager «Stay With Me», en av de fineste coverlåtene som har dukket opp i gamlelandet de siste årene.
Det er lite å pirke på når det kommer til 25-åringens sceneopptreden. Han er sjarmerende, energisk, og har ingen problemer med å fylle scenen på Rockefeller. Han synger også stort sett bra, med noen få, egentlig ikke nevneverdige, unntak. Spesielt under «Det E Over» og avslutningslåta «Riv I Hjertet» koker det i salen. Justad er oppe på monitoren, allsangen ljomer, og ting funker, rett og slett.
Dette var absolutt ikke en dårlig konsertopplevelse. Men det føles som dette er en artist som ikke på langt nær har utnyttet sitt store potensial. Ryktene sier at man må kunne reglene før man bryter dem. Jeg gleder meg stort til Justad begynner å bryte sine.
Eli van der Eynden
