– Da andre barn tegnet hus og regnbuer, tegnet jeg skumle monster med syv hoder, sier P3-profil Henrik Farley.
Henrik jobber til daglig som programleder i radioprogrammet «Karakter» på NRK P3, og han er også P3 Gull-programleder i år.
Fra femårsalderen fikk Henrik lag-på-lag med intense mareritt. Mens andre barn hadde mareritt om skumle katter eller Hufsa, drømte han om å bli torturert, revet i stykker og spist.
Henrik måtte stålsette seg for nye mareritt hver kveld.
– Svært ofte gikk jeg rett inn i det samme marerittet som jeg hadde natten før. Jeg satte min egen grøsser på pause og startet på nytt igjen dagen etter, sier han til P3.no.
Torturert av pirater
Henrik har alltid vært interessert i historie. Som seks-sju-åring kom han over temaet kjølhaling – en klassisk form for pirattortur.
Når man blir kjølhalt blir man festet i to tau og dratt under vannet langs skroget av en båt.
Dette festet han seg selvsagt ved.
– Jeg våknet i min egen seng etter et annet mareritt. Jeg reiste meg og lette etter foreldrene mine og fant pappa sittende med ryggen mot meg i et hjørne. Så snudde han seg mot meg, sier Henrik og fortsetter:
– Idet han snudde seg, ble huset vårt gjort til en båt fra 1800-tallet. Ansiktet hans begynte først å endre farge, og brått ble leppene hans dradd over resten av ansiktet. I panikk løp jeg opp på dekk og fant ut at hele mannskapet også hadde fått ansiktet forvrengt. De tok tak i meg, festet to tau i meg, og hev meg over bord flere ganger hvor jeg ble kjølhalt.
Naturligvis tok dette mye på nattesøvnen til Henrik. Det var først moren hans som derfor lærte ham opp i «lucid dreaming», eller «bevisst drømming», som det gjerne kalles på norsk.
Tar tilbake kontrollen
Forrige uke var Farley gjest i P3morgen, da de hadde drømmer som tema, og lette etter lytternes beste drømmer.
Her beskriver han gjerne det å drømme som å være passasjer i en film eller et TV-spill. Altså har man ikke kontroll.
Og kontroll er nok nøkkelordet her.
Moren til Henrik lærte ham opp til å tenke på folk han var glad i når han hadde mareritt.
– Da var det mamma, pappa og supermann som kom til tankene. Da bryter man tankemønsteret og også drømmeveggen. For meg ble dette en opplæringsstart i «bevisst drømming».
Han poengterer at dette er godt utgangspunkt for de som vil lære dette selv.
Etter hvert fikk Henrik mer og mer kontroll.
– I et mareritt kan man ta kontroll i to sekunder og snu hodet i en annen retning. Da blir den skumle filmen erstattet med en helt annen scene. Rottene som spiser deg blir erstattet med en klokke som tikker baklengs.
Henrik imponerer
Når Henrik har en vond drøm i dag, håndterer han det på en litt annen måte. Han gir beskjed til seg selv, akkurat som en «voiceover», om å sette igang kroppsmotorikken.
– Jeg tenker hardt på å ta meg selv i øynene. Da gjør jeg det først i drømmen, så gjør jeg det fysisk. Deretter våkner jeg, forklarer han.
Grethe Holtan fra Intuisjonsskolen, med 20 års erfaring med drømmearbeid, intuisjon og selvbevissthet, er imponert over evnene til Henrik her.
– Henrik har helt klart jobbet mye med marerittene. Han har funnet gode verktøy for å håndtere dem. Det at han klarer å sperre opp øynene i dyp søvn er helt utrolig, påpeker hun.
Grethe forklarer at «bevisst drømming» går ut på at man flyter inn og ut av ulike bevissthetstilstander når man sover. Med andre ord hopper man inn og ut av en drøm og veksler mellom våken tilstand og dyp søvn.
– Når man da går inn igjen i drømmen tar man med seg viktig informasjon fra virkeligheten, forklarer hun.
Selvlært underholdning
Grethe Holtan forteller at mange bruker «bevisst drømming» for å sortere og bearbeide følelser og frykt. Det blir også brukt for å leke med fantasier, lagre og rydde minner fra dagen før og å løse utfordringer.
Holtan tror gjerne at det er derfor interessen for selvutvikling og selvbevissthet har blitt så populært.
– Det er der min ekspertise med kurs og «coaching» kommer inn i bildet. Men «bevisst drømming» kan gjerne være selvlært, og kan være en god måte å bli bedre kjent med seg selv. Men det bør holdes på et underholdende og berikende nivå.
Holtan advarer «bevisst drømming»-aspiranter mot å ikke henge seg opp i enkeltdetaljer. Om man blir for opptatt av betydningen av enkelt ord, personer eller hendelser i drømmer, kan det gå utover psyken.
– Noen kan gå så langt i tolkningen av egne drømmer at man mister oversikten og glemmer at vi faktisk ikke vet hva den egentlige betydningen er, sier hun og kommenterer:
– Men fra det jeg hører er jeg overbevist om at Henrik får bruk for dette i sitt våkne liv.
Nærmet seg ubegrenset sjokolade
Selv om Henrik har sluttet å utvikle «bevisst drømming» for seg selv, klarer han fortsatt å ta kontroll over drømmer den dag i dag.
– Den siste drømmen jeg hadde var ganske vond. Jeg var festet med kjetting på bunnen av havet, med masse haier rundt meg. Siden jeg var fastlåst, var eneste løsning å våkne.
Henrik var på god vei til å bli så god at han kunne knipse fingrene og gjøre hus om til sjokolade. Dette var på den tiden han leste seg opp på «bevisst drømming».
Han sier selv at han har mistet litt piffen i drømmeland.
Men han har likevel bevart det grunnleggende, slik at han kommer seg ut av de verste marerittene.
– Jeg har aldri snakket så mye om mine drømmer som i dag. Jeg trodde aldri at hva jeg gjør i mine drømmer var interessant for noen, sier Henrik og ler.
Han peker på «du skulle ha vært der»-prinsippet. Det at det sjeldent er interessant å høre om andres drømmer.
– Når naboen min gnåler i 50 minutter om den gang han drømte han var en banan, er det aldri noe gøy for meg.
LES FLERE SAKER FRA P3:
