Minst tre av låtene på Sheezus er medgjørlig popræl. Det mener i hvert fall Lily Allen selv om sin tredje langspiller. Etter at en skuffet fan lurte på hvorfor britens karakteristiske brodd hadde forduftet på albumsinglene “L8 CMMR”, “Air Balloon” og “Our Time”, sa 29-åringen seg enig – og la skylden på plateselskapet Parlophone og radiostasjonene for å ikke plukke opp de virkelige godsakene.
Lily Allen har for så vidt rett – men kun nesten. Hun har riktignok forspist seg på sukkerspinn før innspillingene av “Air Balloon” og “L8 CMMR”, men hun har ennå til gode å komme ned fra godtesjokket. Og med unntak av en rullepapirreferanse ville girls’ night out-hymnen “Our Time” gjort seg perfekt side om side med “22” fra Taylor Swifts glimrende Red. Pop, jo, sannelig! Ræl, langt derifra! Men temmelig friksjonsløst til Lily Allen å være.
Ta i betraktning at dette er samme person som med den mest delikate sarkasme mente at livet er upåklagelig (“Everything’s Just Wonderful”, Alright, Still), som sang “Fuck You” til en viss krigsglad amerikansk president, og som på Sheezus‘ tittelspor reiser fanen høyt for sine medpopgudinner (særlig det purunge råskinnet Lorde). En låt som, hvis det var opp til plateselskapet, hadde forsvunnet fra platen under vekten av linjer om – hold deg fast! – eggløsning.
Lily Allen – «Hard Out Here»
Til tross for bransjens bunnløse hårsårhet har hun likevel klart å slippe unna med «Hard Out Here». Låta – men kanskje spesielt videoen – er et så syrlig stikk til urban- og popmusikkens misogyni som det lar seg oppdrive. Lily Allens frustrasjon og meloditeft forenes imidlertid aller best på den ypperlige g-funk-pastisjen «Insincerely Yours»; morsommere poplåt i 2014 skal du lete lenge etter.
Et annet høydepunkt er afropopperen «Life for Me». Her bobler det frem en underfundig sårhet over det å ha vokst fra bohemtilværelsen (siden forgjengeren It’s Not Me, It’s You har hun giftet seg og blitt mor, må vite). I samme lende er kjærlighetserklæringen «Staying home with you is better/than sticking things up my nose» alene verdt et lytt til traltete «As Long As I Got You».
Tidvis geiper likevel Allen vel mye. Den sløye r&b-eren «Close Your Eyes» og dubstepperen «URL Badman» er sterke saksbeviser på at Allens vidd stadig er intakt, men famler der «Insincerely Yours» gjør alt riktig. På førstnevnte blir det i overkant, øh, klissete da det formentlig går for Allens sengepartner under vocoder-klimakset. Også sistnevnte – medfølgende en kvisete tenåringskarakter, dubstepgeiter og resten av Internett – fremstår mer som en bunnsolid parodilåt enn fullverdig albummateriale.
Ingen klarte (eller turte?) å stikke kjepper i hjulene til Beyoncé da hun i fjor utgav sitt utmerkede, selvtitulerte femtealbum. Selv om Sheezus er en langt mer lettbeint plate enn Beyoncé – Allen er veldig britisk, tross alt – kjempes den samme evinnelige kampen mot en kjønnsdiskriminerende popindustri. Bare synd Allen i det hele tatt har latt seg kue. Fryktelig sterk firer, uansett.
Kim Klev
