Karpe Diem: Fire vegger
[Bonnier Amigo]
Svært festlig, litt pinlig og hakket for gjennomsnittlig fra norsk raps gladeste laks.
Jeg er på tampen av tyveåra og føler meg ung. Rettere sagt: Jeg følte meg ung. Det gjør jeg ikke nå lenger. Etter noen runder med Fire vegger i spilleren gnis alderen nøysommelig inn til det ubehagelige, og jeg innser at denne frøkna er milevis unna målgruppa til Karpe Diem. Dette er rap for kidsa, mos def.
Fire vegger er hakket mer variert enn forgjengeren Rett fra hjertet, men vi befinner oss fortsatt i et pubertalt festlandskap. Her er oppvekstnostalgi, tilhørighet og ulike former for oppgjør vesentlige bestanddeler. Det er nok av folk som får passet sitt påskrevet, om enn på en meget vennligsinnet måte. «Solskinn» er et kjedelig sleivspark til dårlige venner og på tross av langtekkelige beats og sirupseigt refreng er det behagelig å slippe å høre hissig kjefting slik tilsvarende budskap gjerne blir uttrykt i denne sjangeren.
Magdi og Chirag er tidvis sjarmerende ærlige i tekstene sine, noe vi smertelig har fått erfare med radiosingelen «Under overflaten (som Marit Larsen)». Andre ganger er det er urovekkende pinlig, som i låta «Kaffe»: «Kanskje vi kan ta en kaffe en dag, hva hvis vi kan ta en kaffe en dag, vi kan ta en kaffe en dag, hvis du liker kaffe«. Jeg ler meg fillete! Latteren sitter også løst når Doktor S (Klovner i Kamp) spiller rollen som eh, doktor i låta ”Skavanker”, der substantiv som eksem og psoriasis akkompagneres av funky beats og blåserekke. Mer moro blir det når det samples fra Halvdan Sivertsen i låta ”Fireogtyvegods”, et meget schizofrent og feststemt spor.
[youtube HPX9vBnr8T0]
Å høre på Fire vegger er i det hele tatt en festlig og litt pinlig affære. Selv om jeg skjønner at de to gladlaksene vil så mye mer enn å få lytterne til å trekke på smilebåndet, klarer jeg ikke helt å ta det seriøst. Jeg klarer heller ikke la meg provosere, til det er albumet hakket for gjennomsnittlig. Karpe Diem har tatt på seg en stor og viktig oppgave ved å rappe på morsmålet, altså norsk. Og Fire vegger er en relativt betydningsfull utgivelse, fordi albumet på lettfattelig vis skildrer hverdagen til to unge, norske herremenn med ikke-vestlig bakgrunn. Om ikke annet kan det forhåpentligvis bidra til en bredere kulturforståelse.
Trine Sollie