For et par uker siden meldte vi om ny forskning som viser at det muligens ikke hjelper å fjerne lenker til piratnettsteder fra søkemotorer som Google.
Forskjellige myndigheter og organer forsøker stadig nye metoder for å stoppe folk fra å laste ned musikk og annen underholdning uten å betale for det. I Nederland har myndighetene gått til det skritt å sørge for at over 80 prosent av landets nettabonnenter ikke lenger har tilgang til The Pirate Bay. I hvert fall ikke gjennom vanlige «kanaler».
Dette har også skjedd i en rekke andre land, og liknende tiltak kan i teorien også komme her i Norge etter at regjeringa vedtok en ny åndsverklov. Noe både Teknologirådet og IKT-Norge advarte mot.
Motsatt effekt
Tidligere har blant annet musikk- og filmbransjen forsøkt å gå rettens vei for å tvinge Telenor til å sperre tilgangen til The Pirate Bay, men de tapte i to rettsinstanser.
Nå viser en ny studie gjennomført ved Universitetet i Amsterdam at blokkeringen av The Pirate Bay i det landet hadde motsatt effekt av det man ønsket. Flere måneder etter at man gjennomførte stenginga har mengden ulovlig nedlasting heller økt.
Ideen bak å blokkere tilgangen til bestemte nettsteder er å minske mengden ulovlig nedlasting og fildeling.
Undersøkelsen, som har fått det morsomme navnet «Baywatch», forteller at mellom 20 og 25 prosent av de undersøkte nettbrukerne lasta ned mindre, eller slutta helt, etter at tilgangen til The Pirate Bay ble blokkert. Noe som skulle tyde på at tiltaket var en suksess.
Imidlertid økte antallet nettabonnenter som sa at de det siste halvåret har lasta ned eller strømmet ulovlig, fra 15,7 til 18,4 prosent, skriver TorrentFreak.
I det hele tatt er konklusjonen til forskerne at «blokkeringen av The Pirate Bay ikke har noen varig påvirkning på den totale mengden nedlastinger fra ulovlige kilder, siden folk bare lærer seg å bruke andre kilder», som det heter i rapporten.
– Laster ned i bøtter og spann
Gisle Hannemyr, forsker og lektor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, mener den typen blokkeringer som er gjennomført i Nederland nesten alltid leder til en økning i bruk av ulovlige kilder, rett etter at de er satt i verk og er mye omtalt i mediene.
– Piratpartier, Anonymous og andre sprer informasjon om hvordan de kan omgås, ved at man oppsøker alternative illegale kilder eller ved at man tar i bruk VPN og lignende teknikker – og folk laster ned i bøtter og spann for å demonstrere i form av sivil ulydighet, sier Hannemyr til P3.no.
Han mener at det uansett har gått for kort tid til at man kan si noe definitivt om hva slags effekt blokkering vil ha på omsetning av underholdning over nett. I tillegg mener han ett av funnene i rapporten er sterkt underrapportert.
– Etter blokkeringen har også den lovlige omsetningen økt. Og Jeg tror ikke industrien er så opptatt av hva folk sier i slike undersøkelser, men mer opptatt av hva bunnlinja sier.
Hannemyr tror det er en betydelig komfortfaktor når det gjelder nettpirater og deres aktiviteter, og at de muligens heller vil betale for lovlige løsninger om det blir for mange hindringer.
– Alt for mange har satt likhetstegn mellom ulovlig nedlasting og fravær av inntjening.
– Ser vi bort fra de personer som er pirater av politiske årsaker og derfor benytter ulovlig fildeling som en måte å protestere mot opphavsretten på, vil jeg ikke utelukke at det store flertallet av forbrukere vil foretrekke lovlige leverandører dersom slike finnes, dersom blokkering av piratnettstedene krever at de må skaffe seg eller installere VPN, tor og lignende hjelpemidler for å fortsette virksomheten.
– Handler om tilgjengelighet
Torgeir Waterhouse i IKT Norge ser på den typen blokkering man har laget i Nederland som en slags «fartsdump».
– Den fungerer der og da, men innimellom kan man kjøre så fort man vil. Og at lovlig omsetning samtidig øker handler rett og slett om tilgjengelighet, at musikk blir stadig mer tilgjengelig på nettet i lovlig distribusjon.
– Det kommer mye penger til bransjen fra strømming nå og det er fordi de siste årene har de blitt tilgjengelig og truffet i markedet. Så dette handler om å tilgjengelig-gjøre på en god måte, for det er betalingsvilje, det vet vi. Skal man være banal så er det så enkelt som at brødet må være tilgjengelig i butikkhyllene om man skal selge brød, sier Waterhouse.
– Alt for mange har satt likhetstegn mellom ulovlig nedlasting og fravær av inntjening. I tillegg vet vi at de som laster ned mye også bruker mye penger på kultur generelt.
– Dersom rettighetshaverne fokuserer på gode modeller vil de tjene penger. Men er de bare opptatt av å hindre ulovlig nedlasting vil de ikke tjene penger, forteller Waterhouse.
– Skjemmet av dårlig utvalg
Anders Hofseth i NRKbeta, som har skrevet mye om denne problemstillingen, mener innholdsbransjen historisk sett hverken har vært særlig flink til å gi publikum tilgang til det de ønsker tilgang til, til å skape forståelse for sin håndtering av opphavsrett eller til å behandle sine kunder med respekt og høflighet.
– Fremveksten av fungerende lovlige system for musikkstrømming, særlig eksemplifisert ved Spotify, har i andre undersøkelser vist å betydelig redusere bruk av fildeling.
– Tjenester som Netflix kan muligens ha samme dempende effekt på film- og serieområdet, men er foreløpig skjemmet av et utvalg som ikke kan måle seg med ulovlige tjenester, sier Hofseth.
- Historietime: Fildelerne – musikkbransjens mareritt
Han tror musikkbransjen har for små ressurser til å ta opp kampen.
– Noe av grunnen til at det går slik [som denne rapporten antyder], er at bransjeaktørene som ønsker å forhindre fildeling og skal utvikle metoder for det har betydelig mindre ressurser til rådighet enn det et stort innholds-hungrig publikum sammenlagt har. Finner bransjen opp én løsning, finner publikum raskt 20 nye veier rundt sperringen, mener han.
– Dette skaper mer oppmerksomhet rundt fildeling, og det gir bransjen badwill-effekter.
Hofseth mener NRKbeta-doktrinen som for fem år siden ble formulert som «Den eneste måten du kan kontrollere innholdet ditt på, er å være den beste tilbyderen av det» fortsatt står seg.
