Finnes det et spesifikt svensk sound? Ja, det tør jeg påstå. Stikkord: Hverdagsmagi og ungdomsmelankoli, akkompagnert av storslått og skamløs popmusikk med indierusk i skjortelomma, popularisert av romantikere som Håkan Hellström og Laleh. Svære følelser som grenser mot desperasjon, men malt ut med melodiske penselstrøk selv den streiteste av tantene dine kan verdsette.
Det er i denne sjangeren den 24 år gamle lofotværingen Sondre Justad plasserer begge de slitte joggeskoene sine. Og han gjør seg godt i den. Oppsyn og stil er modellert etter nevnte Hellström (og hans forbilder), og den energiske popmusikken han bjudar på er på sitt beste uimotståelig.
Singlene «Nu har du mæ» og «Tilbake», begge inkludert på dette debutalbumet, er prima eksempler på nærmest idiotisk fengende låter, med velfungerende tekster og bunnsolid håndverk i bånn. Mannens betydelige appell er både forståelig og berettiget.
Dermed er det synd at Riv i hjertet kun sporadisk lever opp til tittelen sin. Blant de seks sangene som ikke er utgitt fra før er det kun den vakre, altfor korte introsnutten «Klar ikke pust» og flotte, avsluttende «Snart klar» som utdyper prosjektet på noe som helst vis. All euforien og iveren oppleves etterhvert formelbasert (og dermed enerverende), mens tekstene for ofte står og stamper i minste-felles-multiplums-melankoli. Uten motstand i låtmaterialet glir det hele ned for lett.
Hitpotensial er et ord som kanskje har fått en i overkant positiv valør i det norske anmeldervokabularet de siste årene – som om det i seg selv skulle være noe positivt. Justad har allerede innfridd på den fronten, og det ville ikke overraske meg om flere av disse sangene snor seg inn i den norske sangboka. Men det ville gjort seg med minst én overraskende melodisk vending i løpet av disse ti låtene. Den kommer aldri.
Sondre Justad har heldigvis all verdens tid på å finslipe ferdighetene sine. Og mye er allerede på plass. Men et stort sprang inn i det ukjente kan med fordel settes opp på arbeidsplanen.
Marius Asp
