Man trenger ikke akkurat å bruke heksekunst for å overgå det hevngjerrige makkverket «All Your Friends»; Sophie Elise Isachsen sitt første bestemte steg mot en seriøs musikkarriere. Selv samarbeidet med Joakim Lundell strever i såpeglatt oppoverbakke for å prestere noe slikt.
Men så er vi så igjen, gitt. Sophie Elise sitter tross alt og fikler med en vaskeekte platekontrakt mellom fingertuppene sine. Et faktum som er litt mer utrolig nå som «In My Head» er løslatt uten halsbånd.
❤️ Elsker ❤️
«Elsker» er et sterkt ord, men «In My Head» åpner fengende, dog generisk, med den uhyre enkle basslinja og nynningen til Sophie Elise. Til den grad at den antydet en reell opptur fra «All My Friends». Den gang ei.
? Elsker ikke ?
Helledussen, for et refreng, og det er Elias og Nicklas Näslin som står bak denne horrible og overproduserte smørja. Når den inntreffer høres alt enda billigere ut, og det er som om de halvveis ut i låta bestemmer seg for å lage en akustisk versjon, forunderlig nok. Målet her burde vært å la verset bygge opp til noe eksplosivt og uforglemmelig, men refrenget er det komplett motsatte.
Med denne fantastisk corny teksten – og den lite sensasjonelle og skingrende stemmen som framfører den – åpenbarer det seg nok en gang at Sophie Elise hverken er poet, lyriker eller tekstforfatter. Jeg nevner i fleng:
«I keep thinking that love is like Russian roulette»
«Come be my sunshine for a lifetime»
«I could even be sober, you’re a four leaf clover sensation»
God helg…
Nicolay Woldsdal
