Katzenjammer: Le Pop
[Propeller/Universal]
Angstfremkallende rølp.
Etter de to ordene og utropstegnet i overskriften kunne egentlig denne anmeldelsen stoppet. Det er fristende, men jeg feiger ut og skal heller forsøke å gjøre rede for hvorfor jeg opplever en blanding av angst, frustrasjon og redsel når jeg hører på debutplata til Katzenjammer.
For det første er dette hektisk – veldig hektisk – og derfor også slitsomt. Her trakteres det ene instrumentet etter det andre i et forrykende tempo. Balalaikabass, mandolin og trompet i det ene øyeblikket, klokkespill, vaskebrett og harpeleik i det andre. For all del; dette er både fantasifullt og energisk, men det holder ikke bare å traktere kårni instrumenter. De bør trakteres med stil, og det er en soleklar fordel å beherske sine instrumenter til fingerspissene før man begir deg ut på et musikalsk maraton som Le Pop.
Albumet kan i beste fall forsvares med ord som spilleglede, sjarme og kreativitet. Kvartetten er fullstendig blottet for blygsel og overskrider den ene sjangeren etter den andre. Et sammensurium av bluegrass, blues, folkemusikk, rock og balkanpop. Hissige koringer og uvørne vokalprestasjoner gir det hele et rølpete preg av en efterfest du helst skulle vært foruten.
Flere av låtene hadde sikkert egnet seg utmerket i en av de mange oppskrytte norsk filmene om dagen – ”Virginia Clemm” er et godt eksempel, ”Der Kaptain” et annet. De har begge et tydelig filmatisk preg, med eventyrlig stemning som leder tankene til Montmartre, Jugoslavia og Romerike Folkehøyskole. Noen spor senere, i låta ”Wading In Deeper”, får jeg tvangstanker og klarer ikke riste av meg Rolf Løvland, Secret Garden og Enigma.
«Wading In Deeper»
[youtube t3u1uPxBvM0]
Riktignok er denne kjedsommelige sangen langt roligere enn Urørt-hiten ”A Bar In Amsterdam” og brorparten av de andre låtene på plata. I så måte kan det konkluderes med at Katzenjammer paradoksalt nok fungerer aller dårligst når de forsøker seg på variasjon i form av ballader, uten å ha den nevnte, utmattende energien å lene seg på.
Trine Sollie
