Hønehjørnet. Kall det Facebook anno 2007, damenes «Mannegruppa Ottar» eller Kvinneguiden-forum signert med fullt navn. Den lukka Facebook-gruppa har fått over 24.000 medlemmer på bare ett år. For å være med er det to krav: Du må være jente og du må være over 18 år. Jenter som gjennomgår kjønnskorrigerende behandling får også være med.
Gruppemedlemmene, bare kalt «høner», diskuterer alt fra såre temaer som samlivsbrudd, barnebursdager ingen kommer i og sykdom til seksuell erfaring, middagsplaner og humoristiske bilder.
– Jeg forstår godt at vi kan bli sett på som damenes svar på mannegruppa, i den forstand at det er en «oss damer imellom»-gruppe, sier grunnlegger og administrator Katinka Nordahl (29).
Hun opplever den først og fremst som en morsom og nyttig gruppe mange medlemmer har blitt glad i, men aktiviteten har blitt så stor at et moderatorteam på seks mennesker må godkjenne alle nye medlemmer, alle innlegg og stenge muligheten for å poste innlegg om natta.
De ble enda mer bevisste på hvordan de skal drive gruppa etter stormen rundt mannegruppa tidligere i høst, da noen av medlemmene der publiserte både hets og hevnporno av kvinner, og gruppa fikk massiv kritikk fra mange hold.
Graden av aktivitet varierer selvsagt hos de ulike medlemmene i Hønehjørnet. Enkelte er veldig aktive, mens andre er nærmest usynlige og leser bare det alle andre deler.
Det er tre temaer som trender i gruppa: Sykdom, sex og sesong. For eksempel er årets julekjole og julepynt heite temaer akkurat nå. Men terskelen er lav: I Hønehjørnet kan man diskutere og spørre om absolutt hva man vil.
Noen søker råd, støtte og trøst, noen vil spre latter og glede mens andre tar til orde bare for å få endt en tøysediskusjon med mannen om hvorvidt det heter «kjøkkenbord» eller «spisebord», det bordet de akkurat har spist middag ved. Lurer du på hva du skal ha til middag, kan du på bare en snau time få over hundre forslag i kommentarfeltet i Hønehjørnet.
LES OGSÅ: SKAM-skuespiller sluttet å lese kommentarfelt
Holder styr på 24.000 «kaklehøner»
Er det noe man ikke vil spørre om under fullt navn, er det gjerne noen som poster innlegget på dine vegne merket med «anonymt innlegg».
Katinka lagde gruppa som en «singel jente»-gruppe, men det er lenge siden kravet om å være singel ble oppheva. Gruppa får omtrent 1000 nye medlemmer inn i uka, rekorden er på hele 3000 nye medlemmer på ei uke. Det publiseres omtrent 20 innlegg om dagen.
– Det er jobb hele tida, hver eneste dag for at denne gruppa skal gå rundt, forteller Katinka. Hun er selv aktiv i gruppa.
Samtidig som det er mye jobb, har hun fått mange nye venner, både på internett, og som hun treffer i virkeligheten. Innimellom organiseres det også «Hønetreff» der damene møtes.
Katinka har med seg fem moderatorer som skal godkjenne absolutt alle innlegg før de postes. På den måten har de kontroll over hva som rører seg i gruppa, og vet hvor de skal følge ekstra nøye med for det som kan utvikle seg til å bli ufine diskusjoner.
– Man må håndtere mye negativt, spesielt mye drama. Det er tross alt ulike meninger hele veien, og noen klarer ikke å diskutere på en ordentlig måte. Vi har nok kasta ut 300 stykker, de fleste av dem på grunn av personangrep.
Hun ser det som helt nødvendig at moderatorene jobber på spreng for å holde orden i kaklingen til 24.000 høner – og de har blitt enda mer bevisste på hva som egentlig er greit og ikke etter stormen rundt «Mannegruppa Ottar». «Alle barna»-vitser ble det for eksempel satt en stopper for.
Katinka forstår godt at de kan bli sett på som en dameversjon av mannegruppa, i den forstand at det er en «oss damer imellom»-gruppe.
– Da jeg først lagde gruppa, var det fordi jeg og noen andre jenter jeg hadde blitt kjent med i en svær singelgruppe ville ha et sted for oss sjøl der mannfolka ikke blanda seg inn, forteller hun.
LES OGSÅ: Å vokse opp uten venner
Hva får egentlig over 24.000 jenter ut av å være med i Hønehjørnet? Vi spurte hønene på «hjemmebane», og her er noen av svara vi fikk.
Hva får dere ut av å være med her?
Hvorfor tør noen være så åpne med hverandre her?
Dekker gruppa dine sosiale behov?
Hva er det morsomste fra Hønehjørnet?
Hva er det beste rådet du har fått herfra?
LES OGSÅ: Bilde-deleren
På internett oppstår kunstig tillit
Petter Bae Brandtzæg er seniorforsker ved SINTEF og har i over 16 år studert hvordan gamle som unge bruker nye medieteknologier, med et særlig fokus på sosiale medier.
– Ei lukka gruppe på Facebook med så mange medlemmer er ikke jenterommet eller gutterommet, men et offentlig rom hvor man snakker i ropert til flere tusen mennesker, sier Brandtzæg.
Det er kanskje de fleste klar over, men det er likevel lett å glemme alle de usynlige tilskuerne som får med seg det du gjør.
– Mens vi i virkeligheten har stor kontroll over hvem vi prater til, har man i grupper på Facebook ingen oversikt over hvem som studerer det du sier og gjør til enhver tid. Det som ofte kan oppstå er såkalt «kontekst kollaps», som da medlemmer i Mannegruppa Ottar trodde de «bare jazzet med gutta», men i neste omgang fikk oppleve at innholdet var overalt. Det skjer nettopp fordi man ikke har kontroll over hvem man prater til, sier Brandtzæg.
Facebook innførte først grupper i 2006, men de har endra seg flere ganger siden da. Sist gang var i 2011, og det er grupper slik vi kjenner dem i dag. Siden 2010 har grupper blitt en mer og mer sentral måte å dele ting på. 
– Gruppas rykte og mål vil påvirke hvor mye vi deler og holdninga vi har til andre gruppemedlemmer, sier Brandtzæg.
– Oppleves gruppa rettferdig? Er det stor åpenhet? Identifiserer man seg med gruppa? Det er alle viktige faktorer som også påvirker viljen til å dele sjøl.
Mange føler seg trygge bak en skjerm og det er lett å bli revet med og bli mer personlig når man kommuniserer på Facebook.
– På sosiale medier som dette skapes en kunstig tillit og attraksjon til de andre i gruppa. Vi åpner oss og avslører personlige ting som vi aldri ville gjort ansikt-til-ansikt. Dette kan skape farlige situasjoner når vi ikke veit hvem mottakeren er. Med den kunstige tilliten øker risikoen for at vi deler for mye eller blir for åpne, og så angrer man kanskje etterpå.
En gjennomgående tendens er at de unge er mer private enn de eldre på sosiale medier.
– Alle opplever eksponeringsbehovet, men dagens unge er også redde for å bli negativt eksponert. Ikke bare her og nå, men at episoder og ting man har postet på Facebook tidligere skal komme i retur senere i livet på en negativ måte, forteller Brandtzæg.
LES OGSÅ: Mobba på nett? Her får du hjelp
Ikke alt egner seg i store grupper
Først og fremst føler Katinka at Hønehjørnet er mynta på tillit og toleranse. Blir noen møtt med hard kritikk, er det alltid noen andre som støtter dem.
– Jeg har inntrykk av at medlemmene våre opplever det som et trygt sted å dele fra livet sitt, og spørre om ting. Siden det er så mange forskjellige jenter er det alltid noen som sitter med erfaring og kan gi rådene du trenger, forklarer hun.
Men noen ganger kan det bli for mye deling. I en periode var det administratoren som tok seg av de anonyme innleggene. Det vil si at Katinka fikk innlegg tilsendt av noen som ikke ville dele dem under eget navn, for så å dele dem under hennes eget, merket med «anonymt innlegg».
– Jeg fikk et innlegg som omhandlet seksuelt misbruk av et barn. Det knyttet seg i magen min, og jeg valgte å ikke publisere det.
Katinka følte for å beskytte innleggsforfatteren – sjøl om innlegget skulle være anonymt. Ikke alt er egnet som diskusjonstema i ei gruppe med tusenvis av medlemmer, mener hun. Dessuten har hun opptil flere ganger minnet medlemmene på at det i mange tilfeller kan være lurt å oppsøke fagpersonell, og ikke bare spørre om råd i gruppa. Det minner for øvrig også gruppemedlemmene hverandre på.
For at gruppa skal være mest mulig lukka, blir medlemmer som deler noe derifra utenfor gruppas «fire vegger» blokkert.
– Har vi bildebevis på at det er gjort, blokkerer vi dem som har delt noe. Men vi har jo ikke full kontroll over hva folk gjør utenfor gruppa, forteller Katinka. Det oppfordres derfor til å bruke nettvett, ha en hyggelig tone og ta ansvar for det man selv deler.
Hvordan tror du gruppa hadde sett ut uten moderatorer?
– Kaotisk og utrivelig.
Hvordan synes du det er nå, da?
– Jeg synes veldig mange deler hyggelige innlegg og har mye humor! Dessuten er de fleste støttende, og tar gjerne en prat med noen som kanskje ikke har det så lett i en privat chat. Også er de fleste veldig samarbeidsvillige, og sier gjerne ifra til moderatorene hvis de opplever at noe ikke er greit. Vi har rett og slett funnet en fin form å organisere en så stor gruppe på.
