Honningbarna - "Hold an ann" (låt)

Honningbarna holder tilbake

Mer sukrin enn sukker i bandets nye singel.

Etter Urørt-finalen i 2010 tok det ikke lang tid før Honningbarna etablerte seg som et av landets mest spennende rockeband. Syv år, fire plater, en hengiven fanskare og utallige turnéer i inn- og utland senere er de et av de største banda vi har i norsk rock.

Dette til tross for at bandet egentlig aldri har levert et gjennomført bra album. Misforstå meg rett. Låtene har de hatt. «Prinser av Sarajevo», «Sinna unge menn», «Opp de nye blanke» og «Ikke la deg rive med» er alle eksempler på hvor bra bandet er på sitt beste, men platene har vært litt ujevne. Noe av grunnen er kanskje den tette publiseringen med en plate i året siden 2015. Dette ser ikke ut til å stoppe med det første.

«Hold an ann», første smakebit på deres kommende fullengder Voldelig lyd, viderefører langt på vei soundet fra de to foregående utgivelsene («Goldenboy», «Opp de nye blanke»). – Tekstmessig prøver vi fremdeles å finne en mening i alt det meningsløse og rette aggresjonen mot de som virkelig fortjener det, ifølge bandet selv. Derfor er det litt merkelig at låten ikke er mer aggressiv enn det den er.

❤️ Elsker ❤️

Det betyr imidlertid ikke at «Hold an ann» er en dårlig låt. Honningbarna har finpusset produktet i flere år og flyter på rutinen gjennom låtas snaue to minutter. Riffene ligger fremdeles et sted mellom The Bronx og Gallows, Nils Jørgen Nilsen er tryggheten sjøl bak trommesettet, melodiene sniker seg inn på deg og det hele låter umiskjennelig Honningbarnsk. Med andre ord: Liker du Honningbarna, liker du «Hold an ann». Selv i light-versjon.

? Elsker ikke ?

Edvard Valberg er absolutt best når han skriker stemmen av seg, men på «Hold an ann» viser han seg fra en mykere side. Én fordel er jo selvsagt at man nå kan høre alt han sier og tekstene står jo sentralt i den pakken Honningbarna forsøker å levere. Men noe av momentumet forsvinner. Smitteeffekten av de kaotiske, nærmeste primale, skrikene til Valberg, hvor han prøver å presse inn mest mulig informasjon i fraseringene på kortest mulig tid, uteblir og savnes.

Jørn Kaarstad

P3 Spanderer med Honningbarna – «Prinser av Sarajevo»:
https://www.youtube.com/watch?v=iVZ-5SMAzcU