Om det var allsangen til Killers’ ”Mr Brightside”, den lett frenetiske dansingen foran Amfiscenen og Q-Tip eller den lokale eplejuicen i handlegata, vet jeg ikke. Høydepunktene har definitivt stått i kø i varmen på Tromøya. Kanskje har nettopp varmen vært høydepunkt nummer én? For en festival som har vært hjemsøkt av lave kvikksølvutslag og mye regn tidligere år, er årets festival kanskje den som blir husket som ”det året det var så varmt”. Eller kanskje den ”da Steinar Sagen fra Radioresepsjonen sang Halleluja med en oppblåsbar dildo i ræva”. Magiske øyeblikk er det uansett, øyeblikk alle arrangører drømmer om å skape for forventningsfulle festivalgjengere.
Hovefestivalen ble reddet i siste liten midt under juleribba i fjor, med hjelp fra engelske businessmenn. Dette har unektelig satt sine spor i årets program. Bookerne kom for sent på banen, og måtte plutselig velge fra innbytterbenken. Vel er band som Killers, Prodigy og Slipknot navn som samler folk i sommerkvelden, men det føles likevel litt tamt når man setter seg ned med programmet for å stake ut løypa. Den klassiske festivalregelen der band ”krasjer” er fraværende! Bare The Gaslight Anthem (måtte de bli det nye store) og Esser krasjet ordentlig i år. The Black Dahlia Murder (circle-pit-fest), The Virgins (Manhattan coolhet), The Ting Tings (én pluss én er to), Montée (til tross for enorm scene), Ratatat (moderne prog) og Enslaved (med sterkstrøm) står ved siden av nevnte Q-Tip og Killers frem som de sterkeste musikalske godbitene i år.
Savnet er samtidig stort etter band som Kings Of Leon, Green Day eller Lady Gaga for den saks skyld. Noen skikkelige dragere. Videre har Hove en vei å gå i retning av å satse større på norske band. Røyksopp, Paperboys, Jaa9 & OnklP, Bigbang, Datarock, Skambankt, Donkeyboy eller Pony The Pirate hadde vært fine band å se, enten i Teltet eller på Amfiscenen.
Konsertene det var fullest på, ved siden av nevnte Killers tirsdag kveld, var de som ble holdt på Radioresepsjonens scene hver dag. At et radioshow kan trekke tusenvis av folk ut av bakrus og inn i latterkrampe er unikt, ikke bare i Norge – men trolig i verdenssammenheng. Måtte vi få en repetisjon neste år, med nye kulinariske sleivspark og store band på den vesle scenen.
Hovefestivalen er i ferd med å etablere seg som det norske Roskilde. Alt ligger til rette for at man kan kjøpe en helhetsopplevelse, en billett til et univers som varer en uke, et univers der man kan slippe mer enn Jimmy fri.
Les også:
*Lydverkets utsendte oppsummerer Hove
*Alt fra Hove ’09
*Lydverkets musikkanmeldelser fra Hove
