I fjor høst kom Amanda Delara med den mørke popperlen «Paper Paper». Med en slik pangstart, i regi av teamet bak Nico & Vinz, så fremtiden lys ut for Delara. Som om det ikke var nok, sjarmerte hun både Chirag og Magdi i senk med hennes egen tolkning av «Gunerius», og vår anmelder med «Dirhamz».
Fellesnevneren i hennes få låter er at denne kvinnen genuint ønsker å si noe med dem. Her er ikke målet å havne i Russetid-lista på Spotify, men å nå ut til massene med noe mer meningsfylt enn tomt fjas. I «New Generation» bruker hun stemmen sin til å forkynne et allerede etablert budskap, men med en beinhard attitude.
Delara beviser at hun eminent nailer et vidt spekter i stemmen sin. Fra en klokkeklar beroligende stemme i «Paper Paper», til badass M.I.A.-lignende vokal i «New Generation». I likhet med M.I.A. drar Delara inn samfunnsaktuelle referanser i låtene sine, hvor det her skildres bombefall, pistolskudd og frustrasjon over å ikke kunne være ansvarlig for sin egen sikkerhet og fremtid. Hun overbeviser med at vi, “den nye generasjonen”, kan påvirke dette samfunnet.
Låta er sjukt fengende. Lydbildet preges av lett, men bestemt synth med buldrende bass som bakteppe, helt til det nærmest høres ut som låta “gir opp” når droppen starter. Dette oppstår egentlig som et lite antiklimaks i denne ellers drivende låta, men Delara drar deg kjapt inn igjen med sin rå og selvsikre stemme.
Marit Johansen
Se P3 Christine Live: Amanda Delara «Gunerius» (Karpe Diem-remiks):
