Mandag klokka 2103 på P3 betyr én time med nye og kommende utgivelser og én time med musikk fra tidligere år når Harald Are Lund inntar eteren og nettsendinga til P3.
Gruppa Orka (det betyr energi på gammelnordisk) fra Færøyene kommer snart med sitt andre album, ”Oro”; innspilt på ukonvensjonelt vis i løpet av én måned i et nedlagt tre-etasjers saltlager i Torshavn.
Videre er Jookabox og albumet deres ”The Eyes Of The Fly” med og andre amerikanske artister blir også å høre, for eksempel Old Calf og debutalbumet deres ”Borrow A Horse”. Dette er det nye prosjektet til Ned Oldham, som på 90-tallet var med i Palace Brothers med broren sin, Will Oldham – i dag best kjent som Bonnie ’Prince’ Billy. Det betyr flerstemt folk-inspirert sang – og det samme preger Seattle-gruppa The Head And The Heart på deres debut.
Den belgisk-fransk-amerikanske trioen Hoquets debuterer med albumet Belgotronics hvor de gjør noe av det samme som de kongolesiske musikerne på albumserien Congotronics gjorde: de lager egne instrumenter av skrapmetall og annet søppel.
HOQUETS – Couque de Dinant from HOQUETS on Vimeo.
Tindersticks fra Nottingham har levert mange fine album siden begynnelsen av 90-tallet og kommer nå med en samling med filmmusikken de har laget opp gjennom åra til filmene av den franske filmskaperen Claire Denis. 13 & God er med denne mandagen også, hvor Doseone (Adam Drucker) som vanlig avleverer kvalitetsrap.
Du får også høre Lotte Lenya synge ”Alabama-song” av Kurt Weill og Bertolt Brecht. Det var hun som sang den for første gang på scenen i Berlin i 1930 og i 1956 spilte hun inn en versjon som var inspirasjonen til innspillingen som The Doors gjorde på det første albumet sitt i 1967.
Det er den samme innspillingen David Bowie ble inspirert av da han ga ut sin versjon på en singel i 1980 for raskere å bli ferdig med kontrakten sin med plateselskapet RCA. Og det er David Bowie som er tema i time to av sendinga når Harald Are og Thomas Felberg dykker ned i fortidas musikk.
Bowie-Bonanza
Det er den 13. sendinga de lager om mannen som begynte 80-tallet som superstjerne og som raskt gikk over til å bli en megastjerne.
I begynnelsen av 80-åra gir han ut et par strålende album, Scary Monsters (And Super Creeps) (1980) og Let’s Dance (1983), og han gjennomfører sin hittil lengste verdensturné, ”The Serious Moonlight Tour”, hvor han i løpet av sju måneder i 1983 avholder 96 konserter, som tiltrekker seg 2,6 millioner publikummere.
Han har både sitt ”gamle” publikum og har fått nye, unge tilhengere og er i en kunstnerisk særstilling, hvor han nærmest kan tillate seg hva som helst. Han spiller i tre filmer og opptrer uten kreditering i flere, og lager låter til noen av dem, men gir også ut et par skuffende album.
Ziggy + Bowie
Kveldens avsnitt av David Bowies musikalske historie begynner med et album han var produsent for i 1986.
Bowie har vært dopfri i flere år etter at han sluttet med kokain omkring ti år tidligere og flyttet til Sveits, men det har tatt noen år til før hans gode venn og av og til musikalske makker Iggy Pop har klart å slutte med heroin.
I 1986 har Iggy vært stoffri i et par år og Bowie produserer Iggys sjuende soloalbum ”Blah Blah Blah”.
Bowie var produsent for Iggys to første soloalbum på 70-tallet og da spilte han også på dem og han og Iggy laget låter sammen.
Denne gangen lager de også låter sammen, men Bowie er bare med som produsent og Iggy syns han har en for tung produsenthånd og at albumet er for sterkt preget av Bowie, men det nytter ikke å motsi suksess, for albumet blir Iggys bestselgende og inneholder også en hitsingel: ”Real Wild Child (Wild One)”, som går til første plass både i England og New Zealand. I kveld er ”Winners & Losers” og tittelsporet med i sendinga.
Populær video
Bowie ga ut fire album i eget navn på 80-tallet og fra hans syttende album, Never Let Me Down, som kom ut i april 1987, får vi høre ”Day-In-Day-Out”, som ble gitt ut som singel og som hadde en veldig bra video, hvor innholdet i låta om urbant forfall, vold og tiltagende dopbruk i (særlig) USA’s storbyer blir dramatisk skildret. Videoen tapte avstemninga som årets beste video på MTV hårfint til Peter Gabriels nyskapende klassiker, ”Sledgehammer”.
De andre låtene fra albumet som er med i sendinga er ”87 And Cry”, ”Shining Star (Makin’ My Love)”(med rap-innslag fra Mickey Rourke) og tittelsporet, ”Never Let Me Down”, som også ble gitt ut som singel med en spesiell video. Mellom 30. mai og 28. november i 1987 drar Bowie ut på sin lengste turné: ”The Glass Spider Tour”.
Venstrehåndsarbeid
Han spiller 86 konserter og tre millioner mennesker som løser billett, selv om kritikere mener at showene er overprodusert og lider av gigantomanien som stadionkonserter har lett for å bli preget av. Han er elsket av publikum som aldri før, men han føler at det ikke betyr noe lenger og ”Never Let Me Go” som han promoterer på turnéen er det eneste albumet han angrer på at han har utgitt; han føler at det er et venstrehåndsarbeid og har lurt på om han i det hele tatt var i studio og spilte det inn.
Demokratisk band
Han tar et års pause fra turnéer og utgivelser for å finne ut hvor han skal gå videre. Det skal vise seg i at han på mange måter ”går tilbake til start”: han starter et band med typisk garasjebandbesetning. Han hadde et band for mange år siden, The Spiders From Mars, da han selv var Ziggy Stardust, men det var et band hvor han bestemte alt. Denne gangen starter han et band som er demokratisk og hvor alle medlemmer har like mye å si: Tin Machine.
I mai 1989 kommer det første albumet, ”Tin Machine”, som går til 3. plass på albumlista i England og i Norge ligger det i fire uker på VG-lista. Alle medlemmene av bandet er bidragsytere til flere av låtene; Bowie har bare laget fem låter helt på egenhånd.
Gamle venner
Rytmeseksjonen er gamle kjente av Bowie. Det er brødrene Tony og Hunt Sales på bass og trommer, som Bowie husker fra de spilte på Iggy Pop sitt andre soloalbum, ”Lust For Life”, som Bowie produserte i Berlin i 1977. Gitaristen Reeves Gabrels har Bowie blitt kjent med da han var på Glass Spider-turnéen, hvor kona til Gabrels var ansatt til å ta seg av pressedekninga.
Grunge-pappa?
Albumet har ikke spor av dance og mainstreampop, men inneholder hard rock og kan på mange måter sees som en forløper til musikken på 90-tallet, som snart skal bli kalt ”grunge”.
Tin Machine er en musikergjeng som helt tydelig trives sammen og Bowie er tilbake igjen i inspirert form; tekstene hans på debutalbumet er krasse og konsise og kritiserer tv, dop, nynazisme og andre ting i samtida.
Du får høre låtene ”Tin Machine”, ”Under The God”, ”I Can’t Read” og ”Prisoner Of Love” i kveldens sending.
Skrevet av Harald Are Lund og Maria Lindberg.
