Mandag 12. september er det klart for kommunestyretvalget og fylkestingsvalget 2011. I år kan også 16 og 17-åringer ved utvalgte kommuner stemme, og P3 gir deg all info du trenger om valgdagen.
Hvem velger man?
Først og fremst. Hva er et kommune-og fylkestingsvalg?
I dette valget avgjøres det hvem som skal som skal sitte i de ulike kommunestyrene og ved fylkestingene rundt om i landet. Som ved et stortingsvalg får de forskjellige partiene valgt inn antall representanter ut i fra hvor mange som har stemt på partiet.
Kommunen og fylkestinget har hver sine ansvarsområder, og mange av avgjørelsene som tas av kommunen og fylkestinget handler om tilbud som ofte påvirker unge mennesker.
Fylkestinget er fylkeskommunens øverste styringsorgan. (Det er ikke eget fylkestingsvalg i Oslo, fordi bystyret også har rollen som fylkesting. Det er derimot egne valg til 15 ulike bydelsutvalg i Oslo) Fylkestinget har for eksempel ansvaret for:
– Videregående skoler
– Kulturtilbudet og kollektivtransport.
– Næring og regional utvikling
– Tannhelse
Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune, og har for eksempel ansvaret for:
– Barnehager
– Grunnskole
– Legetilbud
– Svømmehaller
Usikker på hva du skal stemme? Kanskje du blir klokere med NRKs valgomat!
Hvem skal man stemme på?
Hvis du vil stemme med dette valget, bør du altså finne frem til det partiet som har de meningene og kampsakene du er mest enig i. De forskjellige partiene som stiller til valg har egne nettsider hvor du kan lese om hva de mener er viktigste, og hvilke meninger de har om ulike problemstillinger.
Hvem du kan stemme på varierer mellom kommunene. Som oftest stiller de store partiene lister, og i tillegg finnes det også flere andre mindre partier man kan stemme på ved kommune-og fylkestingsvalget. Oversikt over disse finner man på sin hjemkommunes nettsted. Dette er partiene du kan stemme på i år.
(Trykk på partinavnet for å besøke deres nettsider)
Det norske Arbeiderparti
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig folkeparti
Kristent samlingsparti
Miljøpartiet de grønne
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre
Rødt og blått, høyre og venstre.
Hvis man vet hvilket parti man skal velge, er jo mye av jobben gjort. Men hva om man ikke er helt sikker på hva som skiller de ulike partiene fra hverandre? Man kan begynne ved å se på fargeskalaen.
På den røde venstresiden finner vi Rødt, SV, og Arbeiderpartiet. I midten av skalaen finner vi Senterpariet, Kristelig folkeparti og Venstre, mens til høyre på skalaen ligger Høyre og FrP.
Plasseringen av partier på høyre – og venstresiden stammer fra representantenes plassering i det franske parlamentet. Her satt de radikale til venstre for podiet, mens de konservative satt til høyre for podiet. Senere har har vi kalt partiene midt i mellom disse to for sentrumspartier.
Måten partiene samarbeider på i kommunene og fylkestingene kan ofte være annerledes enn på Stortinget. Det er ikke uvanlig at partier samarbeider på kryss og tvers av de vanlige skillelinjene i politikken, noe som ofte handler om hvordan man skal fordele verv i kommunen. Hvis du vil vite mer om hvordan de ulike partiene samarbeider i din kommune kan du sjekke dette på kommunens nettside.
Hvordan stemme?
For å stemme må man ha fylt 18 år før utgangen av valgåret.
Alle som kan stemme får tilsendt et valgkort med navnet sitt på. Her står det når og hvor du kan stemme. Du trenger ikke valgkort for å stemme, men det gjør at prosessen går fortere. Det du på andre siden MÅ ha for å stemme er legitimasjon. Bankkort med bilde, pass, eller førerkort er gyldig legitimasjon.
1. Når du skal stemme får du stå for deg selv i et lite avlukke hvor du velger ut to stemmesedler. En til kommunevalget og én til fylkestingsvalget. Du må ikke stemme i begge valgene hvis du ikke vil.
2. Det som er spesielt med kommune og fylkestingsvalget er at du kan gi personstemmer. Hvis det er noen spesielle du vil skal sitte i kommunestyret (eller bystyret) setter du et kryss ved navnet deres. Det samme gjelder ved seddelen til fylkestingsvalget.
Les mer om personstemmer og endring av stemmeseddelen her
3. Du kan også stemme blankt. Da er det ingen partier som får stemmen din, men du bruker en spesiell stemmeseddel som også blir talt opp for å ha oversikt over hvor mange som stemmer blankt.
4. Når du er ferdig bretter du stemmeseddelen slik at navnet på partiet du har stemt på ikke vises. Deretter stemples valgseddelen før du legger den i valgurnen.
For mer informasjon se www.valg.no og hjemmesiden til din kommune
Radiotips: Sjekk ut Banden, som har besøk av partiledere hver dag denne uken fra kl 16-18.00
