Hva har skjedd med Ludvig?

Ludvig Løkholm Lewin (33) ville se hvordan folk reagerte hvis han plutselig ble islamfiendtlig. Konsekvensene ble større enn han hadde sett for seg.

− Det mest slitsomme er at folk trekker seg unna meg, sier Ludvig Løkholm Lewin.

Det er tidlig formiddag i Oslo. Om noen få timer skal Ludvig forlate NRK-huset på Marienlyst og ta t-banen ned mot Nesoddbåten. Kanskje vil han tilbringe båtturen ute på dekket, selv om det egentlig er litt for kaldt. Det kan jo hende han møter noen han kjenner.

− Jeg kan ikke gå på fest lenger. Det er hyggelig i starten, men når folk har fått i seg en viss mengde alkohol… da kommer harmen og sinnet fram.

De siste ukene har Ludvig holdt på med et ytterst hemmelig prosjekt. Et prosjekt som har ført til opprivende diskusjoner, ensomme lunsjpauser på jobben og søvnløse netter. Et prosjekt som har preget livet til Ludvig og hans nærmeste i mye større grad enn han trodde på forhånd.

− Tanken var at jeg skulle bli en muslimhater. Eller en høyreekstrem, sier Ludvig.

− Og jeg er veldig overraska over hvor kort tid det tok før folk snudde ryggen til meg. Nå er jeg helt alene.

P3 Dokumentar på TV

– Dokumentarserie som speiler ung, norsk virkelighet.

– Totalt fem episoder. Ludvigs prosjekt vises i en av dem. Denne dokumentaren er fremdeles under arbeid.

– Kommer på TV og nett til høsten.

Radikaliseringsprosessen

Ideen tok form allerede i januar. Hva ville skje hvis Ludvig gjennomgikk en radikaliseringsprosess, uten å fortelle noen om det? Det virket som et spennende prosjekt. Særlig med tanke på at Ludvig i utgangspunktet befinner seg det han selv beskriver som et «politisk korrekt miljø».

− Jeg er selv en politisk korrekt fyr. Jeg jobber som journalist i statskanalen, hvor jeg har politisk korrekte kolleger. Jeg omgås politisk korrekte venner og har en politisk korrekt familie. Alle har reagert veldig sterkt – og veldig fort – på radikaliseringen.

Ludvig er en av reporterstemmene i P3 Dokumentar på radio, og til høsten blir han P3-dokumentarist på skjermen også. En av de kommende TV-dokumentarene vil følge ham gjennom hele prosjektet – fra den spede start til den siste, tunge uka. Ludvigs utvikling har ikke vært tilfeldig.

Foto:
Ludvig har tilbragt mye tid foran dataskjermen mens prosjektet har foregått. Han har mistet flere av Facebook-vennene sine i denne perioden. Foto: Tor Edvin Eliassen

− Myndighetene har sendt ut et skriv til alle kommuner, som lærere og andre kommunalt ansatte har fått. Det er en liste over hvilke tegn man skal se etter når man mistenker at noen er i ferd med å radikaliseres. Jeg ville se hvordan omgivelsene mine reagerte hvis jeg tok til meg alle disse bekymringstegnene.

– Jeg vet at det er en del som bevisst overser meg. De ser en annen vei.

Ludvig fikk hjelp av forfatter og journalist Øyvind Strømmen, som har kartlagt og studerte det høyreekstreme nettmiljøet i Norge. Han fortalte Ludvig hvordan en radikaliseringsprosess kan se ut i praksis – hvordan han burde ordlegge seg og oppføre seg i møte med andre. Og hvordan han burde sette i gang alt sammen.

− Det aller første jeg skulle begynne med, var «oss og dem»-argumentasjon.

«Kødder du?»

De første artiklene han publiserte på Facebook får forholdsvis lite oppmerksomhet. Ingen kommentarer, kanskje et par likes. Så, 12. april, får pipa en annen låt.

«Dette sier en del om hvilke holdninger de tar med seg. Sånn vil ikke jeg ha det i Norge», skriver Ludvig. Artikkelen han deler tar for seg en undersøkelse fra det muslimske miljøet i Storbritannia, gjennomført på oppdrag for Channel 4. Over 50 prosent av respondentene har svart at sex blant homofile bør være ulovlig.

Facebook-vennene til Ludvig reagerer med avsky og tvil: «Er dette kødd? Kødder du?».


Men Ludvig serverer beherskede argumenter til alle som kommer med innvendinger mot den britiske undersøkelsen. De neste dagene fortsetter han å publisere liknende stoff. Forandringene går ikke upåaktet hen hos kollegene i P3.

Ludvig får slengbemerkninger i gangen. «Er du blitt en sånn brun type, eller?». Noen tar initiativ til en større, mer seriøs diskusjon om tematikken.

− Mange rundt meg har vært flinke – de har prata med meg og lytta til det jeg har å si. Men det er også veldig mange som bare har blitt borte, sier Ludvig.

− Det er umulig for meg å vurdere hva som er paranoia og hva som er reelt, men jeg vet at det er en del folk som bevisst overser meg. De ser en annen vei. Jeg går med en konstant usikkerhet om hva folk tenker om meg, og det har gjort meg veldig stressa. Etter jobb har det tatt lang tid før jeg har klart å slappe av hjemme.

Det aller verste

Det er ikke bare kollegene til Ludvig som legger merke til de islamkritiske artiklene på Facebook – også naboene på Nesodden har oppdaget de krasse formuleringene. Ludvigs kjæreste får ikke sitte i fred, hun heller.

− Prosjektet preger livet hennes nesten like mye som mitt – det er veldig mange som har tatt kontakt med henne. Folk lurer på hva som skjer, sier Ludvig.

De siste dagene har han ofte satt seg inn på et møterom når han er på jobb. Da slipper han å være redd for aggressive konfrontasjoner. Det er tungt å føle seg utenfor, innrømmer han. Men det aller verste?

− Moren min ble veldig bekymra da hun så hva jeg skrev på Facebook. Da jeg til slutt møtte henne, og fikk se desperasjonen og hjelpeløsheten i øynene hennes…

Ludvig rister på hodet.

− Hun har måttet betale en pris for at jeg har gjort dette.

En ny Ludvig?

På onsdag, omtrent på samme tid som denne saken publiseres, skal Ludvig legge ut et Facebook-innlegg som avslører at forandringen han har gjennomgått bare har vært skuespill. Han gleder seg. Samtidig er han usikker på hvordan prosjektet vil prege ham i det lange løp. De siste ukene har han bare lest nyheter fra islamkritiske nettsteder.

− Ved å tilegne meg en annen type informasjon om verden, ser jeg også en annen verden. Når jeg går inn på bussen nå, ser jeg ikke bare folk mens jeg leter etter et ledig sete. Jeg legger også merke til hvor mange av passasjerene som ser ut som innvandrere, sier Ludvig.

LudvigFaceinnlegg

Selv om han muligens befinner seg i «politisk korrekt»-kategorien fremdeles, har prosjektet gitt ham en større interesse for integrasjonspolitikk. Og en mye større forståelse for at enkelte faktisk går gjennom en radikaliseringsprosess.

– Jeg tror det er viktig at man ikke skyver folk fra seg, selv om de har ubehagelige holdninger.

− Vi har en helt spesiell situasjon i Norge nå. Det har aldri kommet så mange asylsøkere som i fjor, og vi vet egentlig ikke hva som kommer til å skje. Jeg skjønner godt at folk blir redde, sier han.

Han håper at den ferdige TV-dokumentaren vil gi seerne kunnskap om hva en radikalisering innebærer – og hvilke faktorer som kan forsterke eller motvirke prosessen.

− Jeg tror det er viktig at man ikke skyver folk fra seg, selv om de har ubehagelige holdninger. Dette er en av de største drivkreftene til polarisering, tror jeg. Det tar ikke lang tid før man blir alene, og da begynner søken etter likesinnede, tror Ludvig.

− Jeg ble ekskludert i løpet av én uke. Nå håper jeg at jeg kan få det gamle livet mitt tilbake.

Derfor ble prosjektet gjennomført

Bjørn Tore Grøtte er konstituert redaktør i NRK P3. Han er overrasket over hvilke konsekvenser Ludvigs prosjekt har fått – både for ham og menneskene rundt ham.

– Vår intensjon med å gjøre dette er å se hvordan omgivelsene reagerer når en kompis, kollega eller et familiemedlem bryter ut av det politisk korrekte, og rett og slett har meninger som går mot strømmen. Og hva skjer når han i tillegg går ut med disse og deler sine tanker i sosiale medier, sier han.

Ludvigs opplevelser representerer en viktig historie, tror P3-redaktøren.

– Jeg tror mange vil komme til å møte seg selv i døra og kjenne på hvordan de selv ville ha reagert i en tilsvarende situasjon.