Grunnloven er 200 år i år og P3s Verdens Rikeste Land oppsummerer norsk idrettshistorie med et ekstra blikk på de litt mer ukjente norske idrettsheltene. Vinneren ble en supersterk fyr fra Seljord.
Nordmenn er stolte av sine prestasjoner og sin idretthistorie, men hvor langt tilbake går egentlig denne historien? Reporter Sven Bisgaard Sundet i Verdens Rikeste Land har snakket med idrettshistoriker og sportsjournalist i NRK, Kristoffer Høgås, som mener at idrett absolutt var noe man drev med da Grunnloven vår ble til.
– Hvis man ser på det norrøne begrepet idrett, som kommer fra det som heter «idrott», som betyr virksomhet og styrke, så kan man jo absolutt si at det ble bedrevet idrett rundt 1814, men kanskje ikke i den konkurranseformen som vi kjenner i dag, sier Høgås.
En kan vel fastslå at vikingene i stor grad var folk som holdt seg i fysisk aktivitet – det samme kan man ifølge Høgås gjøre med de gamle kongene våre.
– Harald Hardråde har gamle sagn og viser som seg selv der han nevner åtte idretter han er god på, og det er det alt fra diktning til riding, bueskyting, roing, og harpespill, sier Høgås.
Les mer om alle idrettsheltene under resultatet!
[polldaddy poll=»8049378″]
Norske ukjente idrettshelter
Nansen, Amundsen, Dæhlie og Solskjær er store kjente navn i norsk idrettshistorie. Men har du hørt om Mensen Ernst? Eller hva med Tryggve Gran?
Se Kristoffer Høgås’ oversikt de noe mer ukjente, men ikke mindre imponerende norske idrettsheltene:
Olaf Rye
Olav ble født i 1791 og kom fra en gammel norsk offiserslekt. Han var premierløytnant (Red. anm: en offisersgrad i mange militære styrker) og var med i et par trefninger mot Sverige i det som ledet frem mot 1814 og norsk grunnlov.
Militærmannen fikk den første offisielle verdensrekorden i skihopp da han hoppet 9,5 meter i 1808. Dette var det første lengdemålte hoppet i historien. Verdensrekorden sto helt frem til 1868 da Sondre Norheim hoppet hele 19,5 meter.
Nils «Sterke-Nils» Olavson Langedal
Nils Olavson Langedal levde på midten av 1700-tallet – en tid der idretten var preget av å vise sine dygder og styrker. Den sterkeste av dem alle gikk under navnet Sterke-Nils. Han var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på hestemelk og var gruelig sterk. Det gikk sagn, gjetord og vandrerhistorier om kraftkaren som var velkjent for sine klypeløft, og skal ha løftet en 75 kg tung sten og båret den rundt med bare én hånd.
Han skal også ha løftet en 570 kg stein utenfor Seljord kirke, som ligger der den dag i dag. Mens Nils var i militærtjeneste sleit seks mann med å løfte en granittstein. Da tok Sterke-Nils tak i steinen og løftet den til festningsporten i Stavern. Han sank visstnok ned i bakken med jord til anklene, men steinen, den fikk han løftet.
Mensen Ernst
Opprinnelig het han Mons Monsen Øyri, men tok etterhvert navnet Mensen Ernst, ikke spør hvorfor. Mensen var en norsk sjømann og kurér, som ble kjent for å tilbakelegge enorme distanser på kort tid og som livnærte seg på dette. Han er, av den grunn, for mange ansett som den første norske profesjonelle idrettsutøver. Hans bragder inneholder blant annet Paris – Moskva (2500 km i luftlinje) på fjorten dager.
Han løp også Konstantinopel (Red. anm.: i dag Istanbul) og til Calcutta (Red. anm.: i dag Kolkata) og tilbake til Konstantinopel igjen. Det brukte han 62 dager på, inkludert noen dager hvile i India. Totalt 830 mil! I tillegg turnerte han europeiske og nord-afrikanske byer for å tjene penger. Han døde av dysenteri i Egypt i 1843, før han fikk gjennomført sitt siste store mål – nemlig å krysse Afrika på tvers.
Tryggve Gran
Vandringer i naturen har alltid vært, og vil alltid være, den primære formen for kroppsøving i Norge. Polarheltene våre har gjennomført, kanskje det ypperste, hva gjelder fysiske og psykiske prestasjoner. På begynnelsen av 1900-tallet led idretten av sportifisering og mange ønsket å beholde de eldre dugdene knyttet til idretten.
Tryggve Gran var Robert Scotts skiinstruktør, før Sydpolenferden, og gikk selv på en geologisk ekspedisjon i Antarktis, mens Scott kappgikk mot Roald Amundsen. Tryggve ble aldri med helt til Sydpolen fordi han fikk vite at det var konkurranse mot en annen nordmann. På vei hjem fra Scott-ekspedisjonen besteg han Mount Erebus på snaue 3800 meter. Der var det en vulkan som fikk et uventet utbrudd og helten kom ned igjen med forbrente klær, men kom seg ellers helskinnet gjennom det.
Senere møtte han en flyger på båten fra USA til England, og bestemte seg for å ta flytimer. Han ble blant de første til å utføre looping og ryggflyvning og den første til å fly over Nordsjøen. I 1914 fløy han fra Skottland til Jæren, ble flyger for Storbritannia i første verdenskrig, og hevdet å ha skutt ned Herman Göring. Han spilte også i Norges første landskamp i fotball som var mot Sverige i 1908. Norge tapte for øvrig 11-3 og Tryggve fikk et litt trist sorti, han endte nemlig opp som Nasjonal Samling-medlem i andre verdenskrig og jobbet i NS’ flykontor under krigen, og ble til slutt dømt til 18 måneder fengsel for å bistå fienden.
Torjus Hemmestveit
Torjus jobbet på gården fra en alder av fire år med Sondre Nordheim som sitt største forbilde – han var derfor seig og tettbygd av seg.
I 1888 ble han den aller første vinner av femmila i Holmenkollen. Det hele startet på Majorstua Stasjon og antrekket kunne være vadmelsbukser og vest. Flere røykte også pipe for å åpne lungene før start og rå egg og cognac var en frisk variant for å få i gang kroppen. Torjus vant på 4 timer 26 minutter og 30 sekunder, men følte seg ikke sliten, så etter seieren utfordret han alle tilstede å kappgå 100 km. Ingen meldte seg, så festen fortsatte.
Han hadde kommet fra Morgedal, gått 11 mil på ski til Kongsberg, og tok toget derfra til Oslo. Der møtte han en bykar ved navn Fritjof Nansen som slo følge med dem og senere ville ha med Torjus på polferd. Moren ga imidlertid ikke Torjus lov til å være med på et slikt «eventyr».
Like etter seieren i 1888 flyttet Hemmestveit til USA der han ble en pionér i skiidretten. Han og broren, Mikkel, lagde ski, holdt skikurs og fikk Holmennkoll-medaljen for deres bidrag til skiidretten. I 1893 satte han også en verdensrekord i hopp, med 31,4 meter, og ble i god amerikansk stil kåret til «Champion Of The World.»
Simon Slåttvik
Født og oppvokst i Nordland i relativt trange kår og var en del av arbeideridretten hele livet. Var omtrent like god i spesiallangrenn som i spesialhopp, noe som gjorde ham til en strålende kombinertløper. Han vant kongepokalen hele 14 ganger, flest av alle kombinertløpere, og ble hedret med Holmenkollmedaljen i 1951.
Kjent som en sterk konkurranseløper, men var ganske avslappet i treningsarbeidet. Han røyket ofte pipe etter et godt langrenn og brukte hele vinteren før OL i 1952 på å bygge hus på Lillehammer, så rakk egentlig ikke å forberede seg. Han vant allikevel gullet i kombinert i Oslo-OL foran den finske konkurrenten Heikki Hasu. Simon kalte også opp sønnen sin etter sin finske venn og konkurrent.
Han var også frimurer av 10. grad.
Laila Schou Nilsen
Laila er kanskje selve definisjonen på en allsidig idrettutøver og pionér i norsk kvinneidrett. Hun fikk olympisk medalje i alpint, to verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter, 85 norgesmesterskap i tennis, fire norgesmesterskap i håndball, fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil og deltakelse i fire Monte Carlo-løpet.
Som tolvåring hoppet hun 28 meter i Bekkelagsrennet og som fjortenåring kom hun på andreplass i det uoffisielle NM på skøyter for kvinner, rett bak Undis Blikken. Året etter vant hun VM og satte verdensrekord. Laila var den første kvinnen som vant Ekebergs ærespris i 1936, og i skøyte-VM i 1937 satte hun verdenrekorder på samtlige distanser.
I 1939 ble hun norgesmester både på skøyter og i alpint med korte mellomrom. Likevel uttalte hun at det var ikke noe «ordentlig fres» over 1939-sesongen. Dermed startet hun med ytterligere en idrett – nemlig håndball. Hun gikk også inn og var nestformann i Norges idrettsforbund og styremedlem i Norges olympiske komité etter endt karriere.
Kilder:
Store Norske Leksikon
Norsk idretts historie av Stein Tønnesson og Finn Olstad
Historien om norsk idrett av Matti Goksøyr
Norges Idrettsforbunds arkiv ved Riksarkivet
Skiforeningens arkiv
«Femmila» av Thor Gotaas
«Først i løypa» av Thor Gotaas
«(Sporten) – en idéhistorisk studie» av Rune Slagstad
