Under by:Larm i februar spilte den breiale tromsøværingen materiale fra diverse utgivelser. Det kom ganske klart fram at fellesnevnerne for Klishs univers er tidvis bekmørk og basstung rapportering av ikke altfor begivenhetsrikt, men like fullt interessant dagdriveri.
Menneskelige sider som ihjelslåtte timer på parkeringsplassen og den brune kneipa på hjørnet, minustall på kontoen og bilturer på måfå. Dette er viktige ingredienser i rapperens usentimentale skildringer, og Klishs tungeskyts er slentrende og bakoverlent.
Det er fortsatt blytungt, men mer tilgjengelig. Klish har tatt et lite steg vekk fra det aller mørkeste hjørnet siden albumet Bestandig og den påfølgende miksteipen Apokalyps Dude med seksspors-EPen Hangups.
Fra gateklassikeren “Seveneleven”, som har et av 2013s feteste hooks, og “Jenter med tatoveringer” til en oppriktig håndsrekning til radiobølgene med fengende “Hangups”: Klishs “frieri”, et mer tilgjengelig lydbilde som favner flere enn de mest dedikerte sjangerfantastene, har allerede høstet P3-listing. Godt gjort når utgangspunktet alltid har vært hardhauslydspor for nevnte segment.
«Hangups»:
Man merker overskuddet til Klish, som for øvrig skriver underholdende, og ikke minst det dyktige håndverket til EPens seks (!) produsenter. “Gærningsøyeblikket” og “Løse tråda” er hypnotiske gatekutt, så brytes Hangups opp med et sjangersamspill med nusoulgutta i The Band Called Oh” på den digge og organiske “Ett sekund”.
EPens hardere partier kulminerer med “Føle meg så”. Sporet bygges rundt de udødelige «Hail Mary»-bjellene, og kler versene og ikke minst hooket til Klish. Kompisene Mats Dawg, som forleden slapp en slepen og slick singel, “Silverado”, og Oter gjester og runder av EPen med den gitarskingrende og rålekre r&b-flørten “Vakkert iblant”.
Få kjedelige øyeblikk på Hangups, altså. For første gang kan hiphophodene og de som ikke har et forhold til dystre raptracks glede seg over materialet til Klish.
Ali Soufi
