Det er åtte år siden death metal-pionerene i Morbid Angel sist ga ut et album. Heretic ble ikke særlig godt mottatt, men alle kan gjøre feil. På Illud Divinum Insanus er David Vincent, bassisten og vokalisten som står bak noen av bandets største triumfer, tilbake. Forventningene var derfor store i forkant av årets utgivelse.
Morbid Angel er legender innen sjangeren. Debutplata Altars of Madness fra 1989 regnes av mange som en av de beste death metal-platene noensinne, og de har gitt ut flere klassikere etter det. Det begynner derimot å bli noen år siden, og death metal-scenen har endret seg. Mulig forandring fryder, men når et band går fra genistykke til amatørteater, er noe galt.
På Illud Divinum Insanus har Morbid Angel forkastet alt de en gang sto for, og levert et sammensurium av techno, industrial og nu-metal. Introsporet ”Omni Potens” høres ut som en syntetisert blanding av Laibach, Skyforger og strategispillmusikk. I beste fall kunne det ha vært en humoristisk åpning, men allerede ved neste låt, ”Too Extreme”, svinner håpet. De heslige synthtrommene og MIDI-klappingen fremprovoserer hvite klær, blinkende lys og ecstasyknipsing. Jeg er på Hyperstate.
Elendigheten fortsetter. ”I am Morbid” kunne vært kampropet til et fotballag. ”Radikult” representerer det absolutte lavmål, der selv Marilyn Manson, Berzerker og Slipknot ville vært flaue. Tekstlinjen ”Kill a cop-cop, kill a cop, kill a-kill a-kill a cop!” er så tragisk at en skulle tro vi hørte debuten til 15 år gamle garasjerockere. Den håpløse produksjonen hjelper heller ikke på helhetsinntrykket. Trommer og vokal ligger altfor lang framme i miksen, mens gitarer og bass drukner.
Det finnes heldigvis noen lyspunkter på plata. ”Existo Vulgoré” og ”Nevermore” er gjennomsnittlige death metal-låter, ”Beauty Meets Beast” og ”10 More Dead” har interessante partier, mens ”Blades for Baal” er platas desidert sterkeste låt. Her viser Morbid Angel at de fortsatt kan! Fete riff, groove, sologitar med nerve og brukbar rytmegitar. Men de vil tydeligvis ikke. Azagtoth er uinspirert, Vincent er rusten og stand-in-trommisen gjemmer seg bak en maskin. Jeg tipper gammeltrommis Pete Sandoval skjemmes der han sitter med prolaps, ute av stand til å gripe inn.
Ryktene sier at 20 000 fans avbestilte plata etter å ha hørt den på nettet. Jeg tviler ikke. Hvem orker å bruke 119 € på en treboks med musikalsk avføring? Et par greie death metal-låter blant alt frauet klarer dessverre ikke å redde plata. Morbid Angel har gitt opp, og håper at fansen tar dem av dage. Det hadde kanskje fungert for et hardcore-techno-industrial-metal-prosjekt på 1990-tallet en gang, men signert Morbid Angel blir dette helt feil.
Helle Stenkløv
