Det begynner å fylles opp på Bastionen i det vi teller ned minuttene til årets mest hypede artist. 2017 har uten tvil vært Sigrid sitt år. I februar debuterte hun på A-listen til P3, og under årets Bylarm holdt hun en uforglemmelig konsert på Rockefeller. Karrieren til Sigrid har tatt fart i et tempo som kan få hvilken som helst 20-åring til å bli utslitt, men selv om Sigrid ikke virker helt i sitt ess på scenen i dag, har hun alltid et smil på lur.
Sigrid kommer ut på scenen, en ung mann i publikumet ser forskrekket ut og sier: «Herregud så liten ho va». Ja, Sigrid er en liten jente, men det tar ikke langt tid før hun har overbevist publikum om at hun har en stor stemme! Den røde genseren hennes lyser opp, og den lille ålesunderen begynner sterkt ut med linjene «It’s like we go to war». En treffsikker «Plot Twist» bygger opp stemningen videre, og koringen fra Kristina Skyberg gir frysninger. «Det er sykt stas å være her», roper Sigrid fra scenekanten. Det merkes at Sigrid begynner å bli varm i trøya. «Nå bare gønner vi på», sier hun, men publikum er ikke helt med.
Det er irriterende mye prating fra alle kanter, og publikum lar seg lett distrahere av andre ting enn det som faktisk skjer på scenen. «Dynamite» gir dagens andre frysning. «I don’t belonge here», synger Sigrid. Hun tar det helt ned og synger videre «It’s so cold here», men i dag er Bergen varm, og er det en plass Sigrid hører hjemme så er det på scenen.
Bandet holder takten gående, og det ser ut som de koser seg glugg, men det smitter ikke helt over på publikum. En helt ny låt dukker opp, og nå begynner både lydkvaliteten og framførelsen å miste litt kraft. Sigrid hopper rundt på scenen, men ikke som det fyrverkeriet av et dansenummer jeg har vært vitne til før. Det klappes etter låtene, men ikke i evigheter. Vi oppfører oss litt som «Fake friends», som også er neste låt ut. Lyden er svært vag nå, og når Sigrid egentlig skulle gitt alt på klimakset, trekker hun seg heller litt tilbake. En tropisk tromme kommer inn som et friskt pust i låten, men ellers er framførelsen relativt kjedelig.
https://youtu.be/2h2fSsOBy7U
Det er flere nye låter som blir presentert underveis, og det er mye fett som kommer til å dukke opp på den etterlengtede platen. Blant annet en jazzete og digg låt hvor Sigrid synger nydelig, og slentrende «If I show you I’m fragile would you go ahead and find somebody else?». Men mye av det nye materialet er ikke tight nok til å bergta. På et tidspunkt faller pianoet ut av takt, og det suger litt i magen før de endelig henter seg inn igjen.
Se flere bilder fra Bergenfest
Konserten gir inntrykk av å være svært lav på energi, og selv om det blir sykt god stemning når vi roper «hipp hurra!» fordi Sigrid forteller at trommisen Kasper har bursdag, så er det ikke nok til å dekke over en lite dynamisk konsertopplevelse. Sigrid overbeviser absolutt på vokalen, men både hun og bandet trenger å jobbe litt mer med det sceniske uttrykket, og samspillet seg i mellom. Du sitter igjen med følelsen av å like gjerne kunne hengt hjemme og hørt EP-en på Spotify.
Hun avslutter med megahiten «Don’t kill my vibe». Endelig våkner publikum. Det er ingen tvil om at Sigrid er en rå artist, men det virker som denne sesongen har vart litt i lengste laget – og den gode konsertstemningen kom dessverre altfor sent.
Ingrid Haugen Nonskar
