Bergensrappen er noe eget, det er kanskje noe med selvsikkerheten eller vibben bergensere gir – bare ved å snakke bergensk – en selvsikkerhet som kupper gater i Oslo på grunn av en fotballkamp. Og så er det kanskje noe med gaterappens tradisjon og posisjon i Bergensmiljøet som gjør den unik.
Likevel ender rap-prosjektene til Nordnes-guttene i Sjøbadet ofte opp som pop.
Hvor har det blitt av «bars» med skarre-r? Er den knallharde rap-bølgen Dårlig Vane vekte til live igjen i 2017, borte?
Badestemning
Bergensboysa fra Nordnes (Nikolas, Lars, Maximillian og Jonathan) bader sjelden, men jakter etter badestemning. Sommer, sol, is, høyttalere, svømming, måkeskrik og å være solbrent – en helt eget modus virker det som. Faktisk er badestemning så i sonen at gitarist Jonathan Sætre er dristig nok til å si han bader med en is i hånden.
Og med isen i hånden er han også dristig nok til å svare at Sjøbadet synes bergensrappen har vært litt tam i det siste.
– Men jeg likte den siste platen Lars Vaular kom med nå, understreker vokalist og keyboardist Maximillian Luedy.
Og misforstå dem rett: De er bergenspatrioter (med selvinnsikt, vel og merke, de vet at ikke alle bryr seg om bybanen), og de digger vibben til Hester V75. Men de er vel ikke alene om å tenke at bergensrappen beveger seg fra betong mot bomull?
Selv om de tror deres egen styrke heller mer mot brosteinen enn silkeveien.
– Jeg tror vi er bedre til å rappe enn til å synge, vi er definitivt ikke flinke til å synge, mener Sjøbadet.
Hvorfor blir da sangene deres til pop, eller poprap?
Norges beste rappere. Isj.
Lokalavisa Bergens Tidene kaller sin egen Martin Hazy for Norges beste rapper, men på Spotify sine topplister ser det ut til at østlendingene har tatt over det landsdekkende sceneshowet.
På listen kalt «Norsk rap» kommer rundt 30 av 89 sanger fra artister med skarre-r (hvis du regner Adrian Sellevoll som rap). Altså er 30% av norsk rap på topp av bergensk opphav. Men, på den generelle topp 50-lista i Norge er det kun én bergenser på plass 40, nemlig Kamelen. På topp 100 er det ingen bergensere.
BTs egne utkårede, Norges beste rapper, svarer ikke når vi prøver å få en kommentar fra han. Men en som stadig vekk slipper soloalbum, hvor to har vært nominert til Spellemann, er bergenseren Jonas Grieg (35), bedre kjent som Linni. Sammen med gruppa Yoguttene har han nå også sluppet et etterlengtet (helt siden 2015!) sjette album. Og han svarer på telefonen!
– Jeg vil rett og slett si at vi har de beste pionerene.
Kulturarv-ting
Og med «vi» mener han selvfølgelig Bergen. Grieg synes den bergenske rapkulturen, og det som skjedde da han var yngre – du vet, Lars Vaular, NMG og alt det der – historisk sett har hatt en spesiell tilstedeværelse i Norge. Han tror det er en slags kulturarv-ting som gjør at mange bergensere beveger seg i hiphop- og rap-landskapet. Bergenseren understreker at det er mange flinke som gjør det for tiden.
– Men, det hadde vært gøy å se en ny bølge med nye opinionsledere, synes han, uten å ha noe klart svar på hvordan man best blir det – en PR-mann er han ikke.
Han synes heller ikke det skal være et fokus på å leve opp til noe eller noen. Respekt for det som har vært tidligere, er lurt, men det viktigste er å ha det gøy med det man lager. Hvis man mener det man gjør, fremstår det mer genuint, tror han – da er det lettere å overbevise andre med det du har skapt.
Og den nye bølgen, den digge og myke bølgen som Sjøbadet surfer på, tror han handler om tendenser i samfunnet generelt. Vi beveger oss mot et mannsideal som er mer åpent for at man skal være snill og sårbar, og det tror Linni kommer til uttrykk i kunsten også.
– Skal man være kul, må man tørre å snakke om følelser. Bølgen som har kommet med rapgrupper som Hester (V75), er kanskje et tegn på hvordan idealmannen former seg, og kunstnere skal gå foran og vise hva som er kult.
Popete «pre hooks»
Da er det vel ikke så rart at Sjøbadet lager mer poprap enn rap, selv om de synes de er bedre til å rappe. Dessuten påstår de at det er sangen «Stopp! Ikke mobb!» som har ulmet i underbevisstheten helt siden de lagde Damemagnetene en gang i 5. klasse. Ikke så tøffe som navnet tilsa, med andre ord.
Som regel starter Sjøbadet med instrumentene. Det er enklere å forholde seg til klimpring på gitaren, litt trommer og noen toner på keyboardet, forteller de – men det gjør det ikke nødvendigvis til et beattungt musikklandskap. Da faller fort en rapvennlig vokal vekk. I tillegg roter de seg fort bort i noen popete «pre hooks», synes Max.
– Vi er åpne for et vokalkurs, vi møter opp etter avtale! For det blir jo sikkert mest synging fremover. Eller sa du ikke nettopp at vi skulle lage mer rap?
Max kikker spørrende bort på Jonathan.
Det er vel heller ikke så unaturlig at det oppstår noe forvirring når fire vidt forskjellige sjangerhoder dykker sammen.
Maximillian hører til vanlig på jazz og brasiliansk musikk, men bidrar ofte med popelementer i gruppa. Jonathan hører på mye av alt, ofte tekno, og bidrar mest med indie i gruppa. Lars Rakner hører mest på rap og hiphop, selv om han synger på alle låtene. Og Nikolas Sætre er en fri fugl, men han er lyrisk og drar det skrivende lasset hos Sjøbadet.
Se Sjøbadet gjøre låta «Aleine igjen» hos P3 Live:
Ofte er de, i likhet med Linni, ikke så bevisste på hva de skal lage før de går inn i studio. Linni tror dette er en sunn tilnærming, heller å evaluere seg selv etter at noe er laget.
– Musikken er liksom bare et resultat av at vi sitter og har det gøy sammen, sier Sjøbadet.
Miksen av sjangerhoder, og å ha det gøy, er jo akkurat det som har gjort at gruppa er «Månedens Urørt» i mai!
Feriemodus
Med strofene fra mobbekampanjen i bakhodet er det ikke vanskelig å se for seg et fellesskap med og rundt de fire bandmedlemmene. De ser kanskje på seg selv som en blanding mellom Hester V75 og Backstreet Boys – og et samlingspunkt for venner og ukjente, akkurat som det faktiske sjøbadet på Nordnes. Men for all del, mic-ene til BB kommer de aldri til å ta på seg.
– Vi er en hybrid mellom en rapgruppe og et band, egentlig, vi føler det er noe som mangler litt. Og vi går ikke med masker selv om vi er en gruppe, det mangler også.
Linni startet (og fortsetter) karrieren med nettopp masker (eller klutelignende tørklær) i Yoguttene og tror det å være med i en rapgruppe utelukkende er positivt.
Å ikke utgjøre hele laget, men kun den posisjonen man selv har, er behagelig, synes han og tar vekk en del av vekten fra den enkeltes skuldre. Hvis man har noe man liker å gjøre, mener han det alltid blir bedre når man deler det med andre.
– Det er som en ferie, hadde du valgt å dra alene eller med venner? spør Yogutten.
150 ganger gøy
Det kan virke som det er bred enighet om at musikk og kunst generelt først og fremst skal være gøy – både ifølge en 35-åring med en god del artisterfaring, og ifølge en gjeng blodferske badenymfer. Gitaristen fra badet på Nordnes påstår til og med at de i løpet av intervjuet har sagt gøy sikkert 150 ganger. Det stemmer, og de er ikke rapgruppa GØY en gang!
– Gøy er bare et snikord til en eller annen låttittel langt frem i tid.
Musikken, som de lager for «loners», «simps» og «players», håper de kan nå ut til de fleste. De vil rett og slett ha med seg alle på laget, litt som Arbeiderpartiet det siste tiåret. De vet heller ikke hva tiden bringer, eller hva neste låt er.
– Vi kan ikke planlegge noe, alt kan skje med oss.
Til tross for at bergensere prioriterer «Nystemten» over «Ja Vi Elsker», ser det altså ut til at bergensrappen er mer diplomatisk enn noen kanskje har trodd.
Akkurat det er muligens ikke oppskriften på knallhard rap, og bølgen Sjøbadet svømmer på, er tross alt nokså myk. Men som Linni fint sier det: «Musikken har plass til det meste, det ene utelukker ikke det andre».
MER OM «URØRT»:
